Redigerer Norges kvinnelobby (avsnitt)

== Historie ==
Norges kvinnelobby ble etablert av åtte landsdekkende norske kvinneorganisasjoner og flere eksperter 27. januar 2014 etter initiativ fra [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF). De tre NKF-lederne [[Margunn Bjørnholt]], [[Karin M. Bruzelius]] og [[Torild Skard]] stod bak initiativet.

Etableringen var i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte [[Likestillingsutvalget]], som var ledet av statsviteren [[Hege Skjeie]]. Utvalget fastslo at det manglet et samrådsforum mellom myndigheter og organisasjoner som arbeider med kjønnslikestilling, og anbefalte å stimulere til et flerdimensjonalt likestillingsarbeid innen organisasjoner og mellom organisasjoner.<ref name="Likestillingsutvalget">[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-18/id663064/ NOU 2011:18 «Struktur for likestilling»] og [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-15/id699800/ NOU 2012:15 «Politikk for likestilling»]</ref> NKL sprang i en viss grad også ut av NKFs arbeid med [[FNs kvinnekonvensjon]] (CEDAW) i årene før, og var tenkt som en plattform både i forbindelse med CEDAW-rapporteringen, møtene i [[FNs kvinnekommisjon]] og annet arbeid i internasjonale fora, særlig innen [[FN]]-systemet, i tråd med NKFs vekt på internasjonalt samarbeid. Den var også inspirert av [[European Women's Lobby]] og av organisasjoner i andre land som [[Kvinderådet]] i Danmark, [[Naisjärjestöjen Keskusliitto – Kvinnoorganisationernas Centralförbund|Kvinnoorganisationernas Centralförbund]] i Finland, [[Deutscher Frauenrat]], [[National Women’s Council of Ireland]] og flere andre.

[[File:NKF Presidents Torild Skard and Margunn Bjørnholt, Palais des Nations, Geneva, 2014.jpg|thumb|To av Norges kvinnelobbys initiativtagere, tidligere [[Norsk Kvinnesaksforening|NKF]]-leder [[Torild Skard]] (til venstre) og NKF-leder og NKLs første leder [[Margunn Bjørnholt]], foran maleriet «Drømmen om freden» i [[Palais des Nations]], 2014]]Våren 2013 begynte NKF-ledelsen å arbeide med planene for etableringen av NKL som en bred og inkluderende paraplyorganisasjon som skulle arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter. NKFs arbeidsutvalg vedtok sommeren 2013 at NKF skulle etablere foreningen og NKF inviterte andre organisasjoner som deltagere samme høst. NKF ønsket at foreningen (på samme måte som det allerede etablerte [[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]] (FOKUS)) skulle favne bredt, og de inviterte derfor både organisasjoner med tilhørighet i den tradisjonelt borgerlige kvinne(saks)bevegelsen (som NKF tilhører), organisasjoner som primært har et faglig ståsted (som JURK), den radikale kvinnebevegelsen og skeive feminister.

Kvinnesaksforeningen la – i tråd med sin brede, samlende og tverrpolitiske innretning – fra etableringen av Kvinnelobbyen vekt på den skulle arbeide med saker det er konsensus om – innenfor de rammene vedtektene setter – samtidig som medlemsorganisasjonene hver for seg står fritt til å arbeide med et klarere ideologisk perspektiv. En av de sentrale stifterne understreket at «jeg har fortalt dem at vi er forente og delt. Kvinnelobbyen skal arbeide med sakene der vi er enige. Hvis de tar opp saker der vi ikke har enighet, så bør disse organisasjonene fronte disse sakene i sine egne organisasjoner, ikke i kvinnelobbyen».<ref>{{cite book|last1=Liinason|first1=Mia|title=Equality Struggles: Women’s Movements, Neoliberal Markets and State Political Agendas in Scandinavia|date=2017|publisher=Routledge|isbn=9781315628424|quote=I have told them we are united and divided. The [Norwegian] Women's Lobby is going to work on the issues where we have consensus. If they take up issues where we don't have consensus, then these organizations should front these issues [in their own organizations], not in the women's lobby}}</ref> 

NKL ønsket derfor fra etableringen å unngå å innta et ideologisk ståsted i debatter som er preget av stor uenighet mellom feminister og i de (bl.a. kvinnerettslige) fagmiljøene NKL skulle samarbeide med. Prostitusjonspolitikk – et tema som vekker mye debatt i feministiske organisasjoner og (bl.a. kvinnerettslige) fagmiljøer, som diskutert av [[Anne Hellum]] og medforfattere<ref name="Hellum2022">{{kilde bok|url=https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/164|tittel=Kjønn og rett: kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet|etternavn=Hellum|fornavn=Anne|forfatterlenke=Anne Hellum|etternavn2=Sandvik|fornavn2=Kristin Bergtora|etternavn3=Skilbrei|fornavn3=May-Len|forfatterlenke3=May-Len Skilbrei|dato=2022|utgiver=Cappelen Damm|redaktør-etternavn=Ikdahl|redaktør-fornavn=Ingunn|redaktør-lenke=Ingunn Ikdahl|side=361–391|kapittel=Kjønn, makt og rett: Samfunnsfaglige perspektiver på og i kvinneretten}}</ref> – er ikke nevnt i NKLs grunnlagsdokumenter, og NKL arbeidet fra etableringen i liten grad med temaet, men etterlyste satsing på exit-tiltak for å hjelpe utsatte ut av prostitusjon. Alle kvinneorganisasjoner deler en ambisjon om å motvirke menneskehandel og forhold som bidrar til å tvinge kvinner ut i prostitusjon, og de fleste inviterte medlemsorganisasjonene støttet innføringen av [[sexkjøpsloven]] – selv om fagpersoner NKL har knyttet til seg, har uttalt seg mer nøytralt i den pågående debatten<ref name="Hellum2022" /> – men deres ideologiske ståsted og tilnærming til debatten varierer. NKF som initiativtager og som selv står for [[Norsk Kvinnesaksforening#Vold mot kvinner|et dialogorientert perspektiv]] vektla at det i en bred, samlende og tverrpolitisk organisasjon som skal arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, må være rom for ulike faglige og politiske synspunkter på strategier for å bekjempe menneskehandel og undertrykking, og ivareta alle jenters og kvinners menneskerettigheter.

I samsvar med det menneskerettslige og diskrimineringsrettslige grunnlaget for vedtektene og den interseksjonelle tilnærmingen som vedtektene gir uttrykk for tar NKL hensyn til ulike diskrimineringsgrunnlag og sammensatt diskriminering, og NKL har som formål å ivareta menneskerettighetene til og bekjempe diskriminering av jenter og kvinner i all sin mangfoldighet. I vedtektene (§ 2) er dette uttrykt som et formål om å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene og en ambisjon om å ta hensyn blant annet til at kvinner har ulike identiteter. 

Dette er i tråd med en faglig forståelse av kvinners menneskerettigheter, med tilnærmingen i [[European Women's Lobby]] (EWL) som har minnet om at «kvinner er ikke en homogen gruppe og har ulike identiteter (...) kvinner med flere identiteter er mer sårbare for diskriminering, vold og rettighetskrenkelser»,<ref name="ewl">{{cite web |title=From Words to Action: 20 years of the Beijing Platform for Action: A European Women’s Lobby review of the activities of the European Union |url=https://www.womenlobby.org/IMG/pdf/beijing20ewlreport.pdf |publisher=[[European Women's Lobby]] |date=2015|quote=Kvinner er ikke en homogen gruppe og har ulike identiteter (...) kvinner med flere identiteter er mer sårbare for diskriminering, vold og rettighetskrenkelser. Situasjonen for migranter eller papirløse kvinner, kvinner fra etniske minoriteter, urfolkskvinner, romkvinner, kvinner med nedsatt funksjonsevne, kvinner på landsbygda, jenter, eldre kvinner, lesbiske og bifile kvinner, og transkvinner, har lenge fått for liten oppmerksomhet. Det er nødvendig å sikre at alle politiske tiltak er utformet slik at ingen jenter eller kvinner blir oversett}}</ref> sammenlignbare organisasjoner som [[CEDAW-Allianz]], Europas største frivillige organisasjon som arbeider spesielt med kvinnekonvensjonen,<ref>{{Kilde www  |url =https://www.cedaw-allianz.de/what-is-cedaw/ |tittel =What is CEDAW? |besøksdato = 2023-10-21 |utgiver =[[CEDAW-Allianz]] |dato = }}</ref> og kvinnelobbyene i andre land. CEDAW-komiteen uttalte i generell anbefaling nr. 28 (2010) f.eks. at «interseksjonalitet er et grunnleggende konsept for å forstå rekkevidden av statsforpliktelsene i artikkel 2» i kvinnekonvensjonen og at diskriminering av kvinner på grunnlag av kjønn er «uløselig knyttet til andre faktorer som påvirker kvinner» som bl.a. etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.<ref>CEDAW-komiteen: [https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CEDAW%2FC%2FGC%2F28&Lang=en Generell anbefaling nr. 28 (2010)]</ref> 

Medlem av NKLs ekspertutvalg, jussprofessor [[Anne Hellum]], har uttalt at «[CEDAW-]komiteens forståelse av kvinnekjønn som en sammensatt og flerdimensjonal kategori innebærer at både lesbiske kvinner og transkvinner er omfattet av konvensjonsvernet».<ref>{{Kilde www  |forfatter=[[Anne Hellum]]|url =https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2022/02/23/hvem-har-rettslig-status-som-kvinne/ |tittel =Hvem har rettslig status som kvinne? |besøksdato = 2023-12-01 |verk =Vårt Land |dato = }}</ref> [[Kvinnesak]]sbevegelsen anser kjønns- og seksualitetsmangfold [[International Alliance of Women#Kjønns- og seksualitetsmangfold|som en vesentlig side]] av kvinners menneskerettigheter og kjønnslikestilling i et moderne og demokratisk samfunn, og tidligere president i NKFs moderorganisasjon [[International Alliance of Women|IAW]] og medlem av eksekutivkomiteen i [[European Women's Lobby]] [[Marion Böker]] sa i tråd med dette at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot antidemokratiske krefter som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoriteters menneskerettigheter.<ref name="boeker">{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/ |access-date=31. januar 2024}}</ref> 

Under kvinnekommisjonsmøtet i FN (CSW) i 2021 arrangerte IAW sammen med NKFs og NKLs nære søsterorganisasjon [[Kvenréttindafélag Íslands]] et forum om hvordan kvinnebevegelsen kan «styrke feministisk og skeiv solidaritet» i et klima der «transfiendtlige stemmer truer feministisk solidaritet».<ref name="kvenrett2">{{cite web |title=Transfeminism and the Women's Movement |date=2021-03-15|url=https://kvenrettindafelag.is/en/transfeminism-and-the-womens-movement/ |publisher=Kvenréttindafélag Íslands |access-date=2022-01-01}}</ref> NKLs største søsterorganisasjon [[Deutscher Frauenrat]] har uttalt at «transkvinner er kvinner og vi skal ivareta deres interesser og kjempe for deres rettigheter».<ref>{{Kilde www |url =https://www.tagesspiegel.de/gesellschaft/queerspiegel/frauenrat-unterstutzt-selbstbestimmungsgesetz-trans-frauen-sind-frauen-und-mussen-von-uns-vertreten-werden-10073248.html |tittel = Frauenrat unterstützt Selbstbestimmungsgesetz: „Wir dürfen Gewaltformen gegen Frauen nicht gegeneinander ausspielen“|besøksdato = 2024-03-06 |utgiver = |dato = }}</ref> I 2017 arrangerte [[MiRA-senteret]] et dialogmøte om norsk feminisme, interseksjonalitet og økende [[populisme]],<ref>{{Kilde www |url =https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|tittel =I anledning kvinnedagen inviterte MiRA-Senteret til dialogmøte: «Forum for bevisste valg» den 2. mars for å sette søkelyset på norsk feminisme, interseksjonalitet og økende populisme|besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[MiRA-Senteret]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230327230839/https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|arkivdato=2023-03-27}}</ref> der NKLs medgrunnlegger og første nestleder [[Fakhra Salimi]] understreket at kvinners rettigheter ikke kan adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i samfunnet, og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen.<ref>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|tittel =Åpen og inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220928004500/https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|arkivdato=2022-09-28}}</ref> 

Som menneskerettsorientert forening la dermed NKL, i likhet med sine søsterorganisasjoner internasjonalt, fra etableringen til grunn at [[rasisme]], [[homofobi]], [[transfobi]] m.v. er uforenlig med formålet om å arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter, og at det er viktig å arbeide helhetlig for alle jenter og kvinner. NKL har engasjert seg i minoritetskvinners situasjon, bl.a. i forbindelse med innstramningstiltak i utlendingslovgivningen. Medlem av NKLs ekspertutvalg [[Helga Eggebø]] var en av forskerne bak rapporten ''Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår'', som dokumenterte at transpersoner er særlig utsatt for diskriminering.<ref>{{Kilde www |url =https://www.nordlandsforskning.no/nb/news/2021/transpersoner-opplever-oftere-diskriminering |tittel =Transpersoner opplever oftere diskriminering |besøksdato = 2023-12-03 |utgiver =[[Nordlandsforskning]] |dato = }}</ref>

Allerede i etableringsåret 2014 krevde [[SV]] at Norges kvinnelobby skulle få støtte over [[statsbudsjettet]], men den daværende [[Høyre]]–[[Frp]]-regjeringen valgte å ikke prioritere dette. Norges kvinnelobby kritiserte den manglende støtten i en skyggerapport til [[CEDAW]]-komiteen skrevet av høyesterettsdommer [[Karin Bruzelius]].<ref>{{Kilde www  |url =https://www.kvinnelobby.no/statsbudsjettet-for-2019-sv-krever-at-norges-kvinnelobby-far-stotte-over-statsbudsjettet/ |tittel =Statsbudsjettet: SV krever at Norges kvinnelobby får plass på statsbudsjettet |besøksdato = 2023-06-20 |utgiver = |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230620123252/https://www.kvinnelobby.no/statsbudsjettet-for-2019-sv-krever-at-norges-kvinnelobby-far-stotte-over-statsbudsjettet/|arkivdato=2023-06-20 }}</ref>