Redigerer Norges idrettsforbund (avsnitt)

=== Splittelse i Centralforeningen for ubredelse av legemøvelser og vaabenbrug ===
I 1880-årene begynte en splittelse i centralforeningen å gjøre seg synlig,<ref name=":0" /> noe som skulle prege den norske idretten i de neste tiårene. I fylkene samlet medlemmer av Centralforeningen seg i ''folkevæpningssamlag''  som var mer opptatt av det idrettslige aspektet ved skytingen, mens centralforeningen og Stortingets militærkomite ville at skytingen skulle ha militær nytte. Folkevæpningssamlagene samlet seg i starten av 1880-årene i et eget styre og brøt offisielt med Centralforeningen i 1883.

I 1881 hadde Stortinget vedtatt å skjære ned statsstøtten til Centralforeningen til fordel for folkevæpningssamlagene som nå skulle få mer av støtten. Regjeringen nektet å utbetale statsstøtten, noe som førte til at Stortinget fikk regjeringen Selmer dømt for riksretten i 1884 for ikke å ha fullbyrdet Stortingets beslutning. Etter dommen fortsatte begge organisasjonene å motta statsstøtte, men det var ikke klart hvem som skulle organisere skytterbevegelsen og idretten. Uenigheten fortsatte i ti år til, før forsvarsdepartementet i 1893 bestemte at folkevæpningssamlagene, som fikk navnet ''Det frivillige skyttervesen'', skulle organisere skytingen og Centralforeningen, nå under navnet ''Centralforeningen for utbredelse av idræt,'' skulle organisere annen idrett. Dette var første gang staten grep inn for å løse en konflikt i den organiserte idretten.