Redigerer Norges hovedstad (avsnitt)

=== Unionstid ===
Kort etter, i 1319, gikk Norge inn i [[personalunion]] med [[Sverige]] under [[Magnus VII]] Eriksson, som i stor grad styrte riket sitt fra utenfor Norges grenser. Da sønnen [[Håkon VI Magnusson]] overtok Norges trone i 1355 kom kongemakten tilbake på norsk jord. Dog kun for en kort periode, ettersom Norge allerede i 1380 gikk inn i [[Danmark-Norge|union med Danmark]], og fra 1397 [[Kalmarunionen]] (med Sverige til 1523). I unionstiden med Danmark (1380-1537) fikk kanslerembetet ved Mariakirken snart vesentlig redusert administrativ betydning, det norske [[rikssegl]]et ble flyttet fra Oslo og ble forvaltet av monarken i København, som ''de facto'' ble Norges hovedstad. Den dansk-norske kongen oppholdt seg i Danmark, bare avbrutt av få og korte besøk i Norge. Kansleren i Oslo beholdt imidlertid visse funksjoner når det gjaldt rettsoppgjørene etter drap.

Formelt kan en likevel si at det frem til 1537 fortsatt fantes en egen norsk statsmakt, med riksrådet som håndhever av denne myndigheten, blant annet ved å velge konge og formulere hans styringskontrakt (håndfestning). Riksrådet var sammensatt av verdslige adelsmenn og geistlige prelater. Det siste norske [[Riksmøtet i Bud|riksmøtet]] ble avholdt i fiskeværet Bud i Romsdal i 1533, ledet av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].