Redigerer Norges Samemisjon (avsnitt)

== Institusjoner og skoler ==
Allerede før Norsk Finnemisjon var stiftet, ble det satt i gang et diakonalt arbeid i det samiske området. Det lappiske barnehjem begynte sin virksomhet på [[Badderen]] i [[Kvænangen]] i 1886 med kirkesanger [[Sivert Sogge]] som den drivende kraft. I 1903 ble det innviet en institusjon for eldre i [[Kistrand]], og i de følgende år ble det reist institusjoner på følgende steder: [[Leirpollen]], [[Austertana]] (1914), [[Nesseby]] (1916), [[Kolvik]] (1920), [[Kautokeino]] (1923) og [[Lebesby]] (1935).

Foruten tjenesten ved institusjonene, hadde organisasjonen flere menighetssøstre i sving i ulike deler av det samiske området. Den første menighetssøster ble sendt til [[Finnmark]] i 1911.

I 1910 opprettet Trondhjems Indremisjonskrets [[Sameskolen i Havika|Haviken skolehjem for sørsamiske barn]], like ved [[Namsos]]. Finnemisjonen overtok driften i 1917 og skolen ble drevet til 1951.

Den første skolen Finnemisjonen var med på å opprette, var [[Øytun folkehøgskole|Øytun ungdomsskole]] i [[Havøysund]]. Dette skjedde i 1916. I 1936 begynte [[samisk folkehøgskole|den Samiske ungdomsskole]] sin virksomhet i primitive lokaler i [[Karasjok]], og i 1949 besluttet Det Norske Misjonsselskap og Samemisjonen å gå sammen om opprettelse og drift av Misjonsbibelskolen på [[Stjørdal]].

I 1915 bidro Finnemisjonen til å bygge [[Majavatn kirke|Majavatn kapell]] og å utvikle stevneplassen der.