Redigerer Norges Kommunistiske Parti (avsnitt)

=== Tidlige år ===
Fra å være et stort parti da det ble stiftet, mistet NKP oppslutning gjennom 1920- og 1930-årene, dels også fordi flere stortingsrepresentanter forlot partiet. 13 stortingsrepresentanter valgt inn for DNA ble med over til NKP ved splittelsen. Seks av disse ble gjenvalgt i 1924.<ref>Johansen, Jahn Otto, in Sparring Åke (ed.), Kommunismen i Norden och den världskommunistiska rörelsens kris. Stockholm: Bokförlaget Aldus/Bonniers, 1965. p.126–128</ref> I 1924 fikk partiet {{formatnum:59401}} stemmer (6,1 prosent) og seks representanter på Stortinget. I 1926 fikk det {{formatnum:40074}} stemmer (4,02 prosent) og tre representanter. I 1930 mistet NKP sine representanter på tinget da det fikk kun {{formatnum:20351}} stemmer (1,7 prosent). I 1936 fikk partiet kun {{formatnum:4376}} stemmer (0,3 prosent). I det siste valget stilte partiet ikke lister i alle fylker.

Parallelt med minkende oppslutning var partiet herjet av intern strid. Halvard Olsen og andre fagbevegelsesledere forlot partiet i 1924 i protest mot partiets faglige politikk. Sverre Sjøstad, den første formannen, og hans tilhengere forlot partiet i 1927 for å bli med i gjenforeningen av Arbeiderpartiet og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]. Emil Stang og Olav Scheflo forlot partiet samme år da de ikke ønsket å gå imot en Arbeiderpartiregjering. I 1927 ble Mot Dag-gruppen med i partiet. De forlot det året etterpå da partiet beveget seg mot en ultra-venstre posisjon.<ref>Johansen, i Sparring (ed). 1965, p. 128–129</ref>

Flere norske kommunister deltok i kommunistisk opplæring i [[Moskva]] i [[mellomkrigstiden]]. To skoler drevet av Komintern; [[Lenin-skolen]] og [[KUNMZ]], tok imot elever fra kommunistpartier over hele verden. Elevene fikk undervisning i [[russisk]], skrifter av [[Lenin]] og [[Stalin]] og innføring i Kominterns politikk. De fikk også noe [[militær]] trening og opplæring i å drive [[illegal]]t partiarbeid. [[Kader]]utdanningen preget NKP, og gjennom 1930-årene ble viktige stillinger i partiet, [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|ungdomsforbundet]] og partipressen fylt med Moskva-utdannede kadrer. Utdanningen forsterket også NKP-ledernes solidaritet med [[Sovjetunionen]]. Skolene ble lagt ned i 1937 og 1938.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Ole Martin Rønning]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1653-kommunistenes-hemmelige-skolering-i-sovjet.html «Kommunistenes hemmelige skolering i Sovjetunionen»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>