Redigerer
Norges Grunnlov § 2
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Jesuittparagrafen=== [[Fil:Portrett av Viggo Ullmann.jpg|thumb|upright|[[Viggo Ullmann]] fikk vedtatt opphevelsen av forbudet mot katolske munkeordener i 1897.{{byline|Ludwik Szaciński}}]] {{utdypende|Jesuittparagrafen}} Det nest siste leddet i paragrafen er populært blitt kalt «[[jesuittparagrafen]]». Etter ønske fra norske katolikker ble det i 1892 levert inn et endringsforslag til Grunnloven om å oppheve jesuittparagrafen. De oppfordret [[Viggo Ullmann]] fra [[Venstre]] om å fremme det. Forslaget kom til behandling i 10. mai 1897, sammen med to andre forslag. Ullmann hadde foreslått å stryke forbudet mot både jesuitter og munkeordener. Hans partifrender [[Thomas Georg Münster]] og [[Hans Jacob Horst]] sørget likevel for å beholde forbudet mot jesuittene. [[Hans Andersen (stortingsrepresentant)|Hans Andersen]] fra [[Høyre]] fremmet et forslag om å stryke forbudet mot både jesuitter og munkeordener, og i tillegg innføre full [[religionsfrihet]]. Et tredje forslag fra Venstremennene [[Ole Olsen Five]] og [[Johannes Okkenhaug]] gikk ut på å beholde både jesuitt- og munkeordensforbudet, og i tillegg forby [[Frimureri|frimurerordener]]. Resultatet ble at forbudet mot katolske munkeordener ble fjernet, mens jesuittforbudet ble opprettholdt. Forslaget om å fjerne jesuittforbudet fikk 63 mot 43 stemmer, men manglet det [[Kvalifisert flertall|kvalifiserte flertallet]] på 2/3. Endringen fant sted gjennom grunnlovsbestemmelse av 3. august 1897. Under [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering|Mowinckels første regjering]] ble det på nytt fremmet forslag overfor Stortinget om å fjerne jesuittbestemmelsen. En [[Proposisjon til Stortinget|St.prp]] datert 23. november 1923, ble referert i stortingsmøte 29. november,<ref name=storting1925>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1925-1934&mtid=45&vt=a&did=DIVL41725 Fra stortingsforhandlingene 1925], stortinget.no</ref> og på dette tidspunktet var det en mer positiv holdning til lovendring. Før forslaget kom til behandling i 1925 hadde likevel stemningen snudd, særlig i kristne kretser.<ref name=kvellestad /> Både [[Det teologiske menighetsfakultet|Menighetsfakultet]], landets biskoper og [[Presteforeningen|Den norske kirkes presteforening]] var mot å oppheve jesuittforbudet.<ref name=kvellestad /> Blant allmennheten ble forbudet forsvart av [[Marta Steinsvik]] og ''[[Luthersk Kirketidende]]'', mens kirkehistorikeren [[Oluf Kolsrud]] og komponisten og forfatteren [[Gerhard Schjelderup]] ønsket å fjerne det.<ref name=kvellestad>Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref> Forslaget ble stemt ned, med 99 mot 33 stemmer.<ref name=kvellestad /> [[Fil:Marta Steinsvik.jpg|upright|thumb|[[Marta Steinsvik]] var et av flere talerør for de som forsvarte [[jesuittparagrafen]] i 1925{{byline|Foto: Ukjent fotograf|omkring 1935}}]] Saken kom opp i Stortinget igjen i forbindelse med at Norge skulle ratifisere [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] av 4. november 1950. Også [[FNs menneskerettighetserklæring]] fra 1948 ble trukket inn i debatten. Regjeringen fremmet derfor gjennom St.prp. nr. 202, 1952 et forslag om grunnlovsendring, som ble referert i stortingsmøte 10. januar 1953.<ref name=storting1956>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=6&wid=a&psid=DIVL2392&pgid=a_0588&s=True Fra stortingsforhandlingene 1956], stortinget.no</ref> Da saken kom til votering i Stortinget, ble opphevelsen vedtatt med 111 mot 31 stemmer. Alle 14 representantene fra [[Kristelig Folkeparti]] stemte imot, og blant mindretallet var [[C.J. Hambro]] sammen med fem av Høyres 27 representanter.<ref name=storting1956 /> Det vakte oppsikt at C.J. Hambro, som selv hadde [[Jøde|jødisk]] familiebakgrunn og sto fram som forsvarer av rettsprinsipper og åndsfrihet, gikk hardt ut mot å oppheve jesuittparagrafen<ref name=norderval>[http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/akademi/artikler/20100508 Jesuitterparagrafens opphevelse i 1956], professor [[Øyvind Norderval]], 8. mai 2010</ref> Forbudet mot Jesuittordenen ble opphevet gjennom grunnlovsbestemmelse av 1. november 1956, og kunngjort 22. november 1956.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon