Redigerer Norges Bank (avsnitt)

===1800-tallet===
1873-75 tiltrådte Norge [[gullstandard]]-systemet og [[Den skandinaviske myntunion]]. Dette innebar at [[Krone (valuta)|krone]] ble den nye myntenheten, basert på [[gull]] i stedet for sølv, og at kroner fra [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]] var gyldige betalingsmidler i alle tre land. 

Frem til 1850 var det bare Norges Bank som ytet bøndene langsiktige lån mot pant i fast eiendom, ved siden av offentlige fond, hvorav [[Opplysningsvesenets fond|Oplysningsvæsenets Fond]] var størst. Dette var lån over 20-40 år med 4 % rente. Pantelånene i Norges bank nådde en topp i 1846 med 6,5 millioner speciedaler, mot bare halvannen million i kortsiktige lån. Til gjengjeld var det ikke renter på kortsiktige innskudd - faktisk forlangte banken [[gebyr]]. Men i årene 1842-46 ga den 2,5 % rente på innskudd. På 1840-tallet utvidet Norges Bank derfor seddelmengden i forhold til sølvmengden fra 2:1 til 5:2 slik at det ble mer til utlån, selv om dette førte til at antall pengesedler kom over lovfestet mengde i forhold til sølv. I 1847 ble det uansett bråstans i utlån, da den europeiske krisen slo til som både kreditt- og eksportkrise. Særlig [[trelasthandel]]en stagnerte, og Norges Bank opplevde «struping» fordi sølvfondet hadde krympet, men ikke verre enn at pengesedlene beholdt sin verdi og fortsatt kunne innveksles mot sølv. Av hensyn til aksjonærene var Norges Bank varsom i krisetider, og så det heller ikke som sin oppgave å hjelpe næringslivet, noe som uansett falt vanskelig med så store utlånsmidler låst i [[hypotekslån]].<Ref>[[Tore Pryser]]:'' Norsk Historie 1814-1860'' (s. 167), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2</ref>

I Lov om Norges Bank fra 1892 ble det bestemt at banken skulle ha en fast ansatt direksjonsformann, utnevnt av regjeringen. I 1896 ble det bestemt at hovedkontoret skulle flyttes fra Trondheim til Christiania. I 1906 flyttet banken inn i nytt hovedkontor på Bankplassen. I 1820-årene fikk Norge sine første sparebanker, og fra 1848 sine første private forretningsbanker. Fra 1890-årene påtok Norges Bank seg oppgaven med å tilføre privatbankene [[likviditet]]slån i krisesituasjoner. Norges Bank ble dermed såkalt «Lender of Last Resort».
I august 1914 suspenderte regjeringen Norges Bank gullveksling i likhet med de fleste andre land, på grunn av krigsutbruddet.