Redigerer Nord-Afrika (avsnitt)

==Kultur==
Menneskene i Maghreb og Sahara snakker ulike dialekter [[Berbisk språk|berbisk]] og [[Arabisk språk|arabisk]], og dyrker nesten utelukkende [[islam]]. De arabiske og berbiske språkgruppene er fjernt relatert, siden begge tilhører de [[afroasiatiske språk]]ene. Sahara-dialektene er helt klart mer konservative enn de ved kystbyene (se [[tuareg-språkene]]). Gjennom årene har [[berbere]] blitt inspirert av andre kulturer som de kom i kontakt med: [[nubier]], [[grekere]], [[Fønikia|fønikere]], [[egypt]]ere, [[Etiopia|etiopiere]], [[Romerriket|romere]], [[vandaler]], [[arabere]] og nylig [[Europa|europeere]]. Kulturene i Maghreb og Sahara kombinerer derfor innfødt berbisk, arabisk og elementer fra nabodeler av Europa, Asia og Afrika. I Sahara er forskjellen på den fastboende [[oase]]befolkningen og de [[Nomade|nomadiske]] [[Beduiner|beduinene]] og [[tuareg]]ene spesielt stor.

De forskjellige folkeslagene i Sahara blir normalt kategorisert etter etnisk-språklige trekk. I Maghreb, hvor arabere og berbere ofte integreres, kan disse forskjellene være mindre. Noen [[Berbisk språk|berbiskspråklige]] nordafrikanere kan gå under definisjonen «araber», avhengig av de sosiale og politiske omstendighetene, selv om et stort antall berbere (eller '''imazighen''') har fått tilbake en tydelig kulturell identitet, som på 1900-tallet har fått klart etnisk samsvar med berbisk historie og språk. Arabiskspråklige nordvestafrikanere, uavhengig av etnisk bakgrunn, identifiserer seg ofte med arabisk historie og kultur, og har ofte felles syn som arabere. Derimot kan, og kan ikke, dette ekskludere stolthet av og identifisering med berbere og/eller andre deler av deres arv. Berbiske aktivister (politiske og kulturelle) blir ofte kalt for [[Berberisme|berberister]], og kan ofte anse nordvestafrikanere som hovedsakelig berbere, enten de snakker berbisk eller arabisk som morsmål (se også [[arabisert berber]]).

Den [[sudan]]esiske delen av [[Nilen]] har sitt opphav i de antikke sivilisasjonene i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[kongedømmet Kusj]]. Egyptere har, gjennom flere århundrer, endret sitt språk fra [[Egyptisk språk|egyptisk]] til moderne [[Egyptisk-arabisk språk|egyptisk-arabisk]] (begge er [[afroasiatiske språk]]), mens de har holdt på den nasjonale identiteten som historisk sett skilte dem fra andre mennesker i samme region. De fleste egyptere er [[Sunniislam|Sunnimuslimer]], og en betydelig [[Koptere|minoritet]] holder fast ved [[koptisk kristendom]] &mdash; som har sterke historiske bånd med den [[Etiopisk-ortodokse kirken]]. I [[Nubia]], deler av Egypt og Sudan, har en stor bestanddel av befolkningen holdt på det urgamle [[Nubisk språk|nubiske språket]], men har sluttet seg til islam. Den nordlige delen av [[Sudan]] hovedsakelig hjem til arabiske muslimer, mens lenger nedover Nilen begynner områdene til de ikke-muslimske [[Niloter|nilotene]] og [[nuba]]ene. Sudan er det største og mest mangfoldige landet i Nord-Afrika.

Nord-Afrika hadde tidligere en stor andel [[Jødedom|jøder]] blant befolkningen, hvorav mange utvandret til [[Frankrike]] eller [[Israel]] da de nordafrikanske landene ble uavhengige. Et mindre antall dro til Canada. Før den nyere dannelsen av Israel, var det omtrent 600 000&mdash;700 000 jøder i Nord-Afrika, inkludert både [[sefardiske jøder]] (flyktninger fra Frankrike, Spania og Portugal fra renessansetiden) og innfødte [[Mizrahisk jødedom|Mizrahiske jøder]]. Idag er det mindre enn 15 000 gjenværende i regionen, nesten alle i Marokko og Tunisia (se [[jødenes utmarsj fra arabiske land]]).