Redigerer Nitrogendioksid (avsnitt)

=== Befolkningsundersøkelser ===
En samlet analyse av flere separate undersøkelser av [[barn]] som bor i hus med gasskomfyrer har påvist en sammenheng mellom kronisk eksponering for NO<sub>2</sub> og forekomsten av sykdom i [[luftveiene]]. En økning av NO<sub>2</sub>-konsentrasjonen på 28 μg/m³ over lang tid hadde sammenheng med en 20 % økning av [[bronkitt]], kronisk piping i brystet, kronisk hoste, infeksjoner i brystet, hoste med slimpropp og episoder med pusteproblemer.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Hasselblad V et al.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1992
| artikkel=42
| tittel= Synthesis of environmental evidence. Nitrogen dioxide epidemiological studies
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=J. Air Waste Manage Assoc
| side=662-671
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> Andre undersøkelser har påvist sammenhenger mellom forskjellige [[luftveissykdom]]mer hos barn og eksponering for NO<sub>2</sub>.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Braun-Fahrlander et al.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1992
| artikkel=145
| tittel=Air pollution and respiratory symptoms in preschool children.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Am Rev Resp Dis
| side=42-47
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref>

I [[epidemiologi]]ske undersøkelser av kortere og lengre tids eksponering i uteluft, finner man noen ganger en [[statistisk signifikant]] assosiasjon mellom eksponering for flere [[luftforurensning]]skomponenter, blant dem NO<sub>2</sub>, og økt forekomst av luftveissykdom og dødsfall. [[Astmatiker]]e synes å være særlig utsatte. Data viser imidlertid ingen enkel [[dose-respons-sammenheng]] og er mindre konsistente for NO<sub>2</sub> enn for andre forurensningskomponenter. Det er videre usikkert om det er topper med høye konsentrasjoner som kan være årsaken til effektene eller om det er langvarig eksponering for lavere konsentrasjoner. [[WHO]] nedsatte en komité ([[Scientific Advisory Committee]], [[Scientific Advisory Committee|SAC]]) som på forespørsel fra en [[EU]]-komité ([[Clean Air for Europe|CAFE]], Clean Air for Europe) vurderte blant annet betydningen av NO<sub>2</sub> for menneskers helse. Ekspertkomiteen har konkludert med at ved relativt lave nivåer som man som oftest finner på bybakgrunnsstasjoner, fungerer NO<sub>2</sub> som indikator for luftforurensning, muligens som indikator for små [[Partikkel|partikler]]. I en undersøkelse av barn i Oslo født [[1992]] og fulgt to til tre år fremover ble det ikke funnet sammenhenger mellom eksponering for NO<sub>2</sub> og forekomst av bronkialobstruksjon. Det ble målt/beregnet konsentrasjoner av NO<sub>2</sub> både i huset og utenfor. Datagrunnlaget for å vurdere om nitrogenoksider kan ha sammenheng med kreftutvikling i [[lunge]] er foreløpig for spinkelt til at det er mulig å trekke noen konklusjoner.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Saldiva PHN et al.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1994
| artikkel=65
| tittel=Association between air pollution and mortality due to respiratory diseases in children in Sao Paulo, Brazil: A prelimary report.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Environ Res 
| side=218-225
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter= Follinsbee LJ.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1992
| artikkel=8
| tittel=Does nitrogen dioxide exposure increase airway reponsiveness.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Toxicol Ind Health
| side=273-283
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref>