Redigerer Nikolaikirken i Bergen (avsnitt)

== Utforming og bruk ==
Kirken lå skråningen ovenfor det som i dag kalles [[Bryggen]], øverst på den tids Breidalmenning, mellom dagens [[Nikolaikirkeallmenningen]] og Lindebergsmuget, like nedenfor Forstandersmuget.<ref name=":0">[[Ekroll, Øystein]] (1997): ''Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen''. Oslo: Samlaget.</ref><ref name="Bergenskartet">[http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=1&id=26 Bergenskartet] lest 4. mai 2013.</ref> Bygget var orientert parallelt med [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] med kortveggen mot Nikolaikirkeallmenningen. Det var en typisk [[Romansk arkitektur|romansk]] steinbygning<ref>Helle, Knut: ''Bergen bys historie''. Bind 1. Alma Mater 1995.</ref> og var trolig enskipet med rektangulært grunnplan. Kirken hadde et stort vesttårn med samme bredde som [[Kirkeskip|skipet]]. Tårnet kan ha vært båret av pilarer og typiske for slike tårn i Skåne og Danmark var et galleri i andre etasje med åpning mot kirkerommet. Trolig var Nikolaikirkens murverk rikt utstyrt og profilert som de samtidige [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]. Mariakirken er den eneste av Bergens gamle kirker med [[Basilika|basilikaform]].<ref name=":2" /> 

I tårnet hang byklokken og det var brannvakt etter byloven av 1276. Kirken lå så høyt at man fra tårnet hadde utsikt over hele byen. To mann skulle om natten holde brannvakt i tårnet i tillegg til seks vektere som i grupper på to patruljerte området mellom Mariakirken og Domkirken. Tårnet i Nikolaikirken hadde egen ildslokkingsklokke til å varsle om brann. Klokken ble til daglig brukt til å varsle dagens og da skulle ilden slukkes i byens ildsteder og det var straffbart å fyre før neste morgen. Lagmannen brukte klokkene til å varsle at han gikk med lovboken til bylagtinget. Det forfalne bygget er synlig på [[Scholeusstikket]] fra 1580, der det ifølge [[Knut Helle]] feilaktig er angitt som Halvardskirken.<ref>Helle, Knut: ''Bergen bys historie''. Bind 1. Alma Mater 1995.</ref><ref name=":1" /> [[Absalon Pedersson Beyer|Absalon Pedersøn Beyer]] skrev i 1567 at Nikolaikirken var sognekirke for nordmenn på Bryggesiden, og at den forfalt da nordmenn flyttet til [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748127|tittel=Kirken mellom de syv fjell|forfatter=Hellemann, Audun|forlag=Helle forl.|isbn=8230301107|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref>