Redigerer Nikias (avsnitt)

==Militær karriere==
Nikias var strategos både i 427 og 425 f.Kr. På denne tiden hadde mange av Athens største militære ledere blitt fordømt, og Nikias unngikk derfor å sette i gang viktige militære foretak som kommandant. Nikias hadde lykken med seg i flere år og klarte å unngå store athenske ulykker, enten de var militære eller politiske.

Nikias oppnådde mange militære seire. Men slike triumfer skjulte hans kompliserte natur, og de athenske soldatene foretrakk andre ledere. Et eksempel var den populære Alkibiades under den [[sicilianske ekspedisjon]]. Nikias unngikk også å forklare enhver seier med sine egne handlinger. Han skyldte i stedet på lykke, slik at den vanskelige athenske opinionen ikke skulle vende seg mot hans berømmelse. I felten var Nikias en ekstremt forsiktig leder, og [[Plutark]] hevder at «Nikias unngikk alle problemer og langvarige foretak. Dersom han tok kommandoen, var han for å gjøre det som var trygt.» Men Plutark skrev videre at Nikias var anerkjent for å være en brukbar kriger i felten, han kjempet like modig som enhver soldat.

I 426 invaderte Nikias øya [[Minoa]] som var rett foran havnen [[Nisaia]]. Han hadde til hensikt å legge [[Megara]] under blokade, siden byen var alliert med Sparta. Nikias ødela fiendens garnison fra sjøen, og han satte så i verk et [[Amfibisk krigføring|amfibieangrep]]. Han brukte noen dager på å bygge en mur på det nære fastlandet og satte en garnison i Minoa.<ref>[[Thukydid]], [http://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War Historien om Peloponneskrigen]</ref>

60 skip ble i 425 satt under Nikias' kommado. Han forsøkte til å begynne med å undelegge seg øya [[Milos]]. Denne var helt uavhengig av [[det athenske sjøforbundet]]. Nikias beseiret de lokale styrkene, men Milos nektet fremdeles å slutte seg til Athen. Etterpå gikk Nikias i land i [[Oropos]] i det nordlige [[Attika]]. Hæren hans sluttet seg til mange andre athenske styrker som ankom etterpå. Nikias seilte så mot [[Lokris]] hvor han herjet langs kysten.

Gjennom strategosen [[Demosthenes (general)|Demosthenes]]' handlinger kunne Athen sette en garnison i [[Pylos]], men 400 spartanske soldater forble på øya [[Sfakteria]]. De fleste athenerne ønsket å erobre dem. Men ved Sfakteria var blokadestyrkene til athenerne under svært vanskelige geografiske forhold slik at de ikke kunne avgjøre slaget. Kleon skrøt uhemmet i 424 i folkeforsamlingen om hvordan han som general ville være i stand til å ta alle de spartanske styrkene med letthet, selv om hans militære evner ble sett ned på av hans likemenn. Forsamlingen begynte å murre, og Nikias tilbød seg ertende å overføre sin egen grad som general til Kleon slik at han kunne ta med seg de nødvendige styrkene til Sfakteria. Kleon ble regnet som en middelmådig leder, og var tvunget til å akseptere den tilsynelatende vanskelige utfordringen. Men Kleon lyktes i å ta den spartanske garnisonen og gav et alvorlig slag mot Nikias' posisjon.

Senere i 424 seilte Nikias med 80 [[trirem|krigsskip]] med 1200 soldater mot [[Korint]]. Felttoget gikk i land i [[Solygeia]]. Korinterne var klar over dette og ventet på ham med nesten hele sin hær, men Nikias beseiret forsvarerne. Fienden var i ferd med å bli ytterligere forsterket, derfor la Nikias ut til sjøs i flukt. Men Nikias oppdaget at to athenske lik hadde blitt gjenglemt bak seg og krevde disse av Korint gjennom en [[herald]]. Nikias satte her gresk tradisjon til side som sa at siden Athen hadde tapt slaget, eide seierherren alt som lå igjen på slagmarken. Nikias gikk i land ved [[Krommyon]] i det nordlige Korint. I løpet av natten slo han til i regionen. Så seilte han sørover til halvøya til [[Methana]]. Der reiste han en mur på landtungen, og han satte fra seg en garnison på halvøya som ble en athensk festning.

Sammen med to andre kommandanter, ledet Nikias i 423 felttoget for å erobre [[Kythira]]. Denne øya var hovedforsvaret for alle [[Lakonia]]s sjøruter. Den athenske ekspedisjonen bestod av 60 krigsskip og 2000 soldater. Athenerne tok byen Kythira på grunn av at Nikias fremforhandlet en avtale som sa at ingen borgere skulle utvises. Øya ble tatt og en garnison ble plassert av Athen. Den påfølgende uken la de athenske styrkene kysten ved [[Lakoniabukta]] øde.

Nikias ledet i 422 sammen med en annen kommandant angrepet på både [[Mende]] og [[Skione]] ved [[Khalkidiki]]. Felttoget bestod av 50 skip og 1700 soldater. Nikias gikk i land ved [[Poteidaia]]. Fienden fikk hjelp av peloponnesiske styrker. Etter noen bitre konfrontasjoner hvor Nikias selv ble såret, overgav begge byene seg. Regionen ble ytterligere plyndret, og mange innbyggere ble massakrert som hevn. Den [[makedonsk]]e kong [[Perdikkas II av Makedonia|Perdikkas II]] underskrev så en fredsavtale med Athen, og Nikias krevde bevis på denne. Som svar på dette, reagerte Perdikkas II mot de peloponnesiske styrkene som var i [[Thessalia]].