Redigerer Niger (avsnitt)

== Historie ==
Selv om det meste av det som i dag er Niger har blitt underordnet det barske og ugjestmilde [[Sahara]] de siste to tusen årene, besto den nordlige delen av landet stort sett av fruktbare sletter inntil for 5000 år siden. [[Pastoralistere]] og jordbruksfolk har etterlatt seg malerier av rikt dyreliv, [[Domestisering|domestiserte]] tamdyr, vogner, og en kompleks kultur som har sin opprinnelse tilbake til 10 000 f.Kr. Flere tidligere nordlige landsbyer og [[arkeologi]]ske steder fra den [[Neolittisk tid|neolittiske]] [[grønne Sahara]]-perioden fra rundt 7 500-7 000 til 3 500-3000 f.Kr.<ref>Gwin, Peter (September 2008): [http://ngm.nationalgeographic.com/2008/09/green-sahara/gwin-text/1 «Lost Tribes of the Green Sahara»], ''National Geographic''</ref>

De første folkeslagene som slo seg ned  i Niger var fulani-og tuareg-nomader fra nord, og hausaer fra øst. Dette er også i dag de største [[Etnisitet|etniske]] gruppene. Mot slutten av 1800-tallet tok [[Frankrike]] gradvis over kontrollen av landet. Niger ble i 1922 en del av Fransk Vest-Afrika, og i [[1946]] ble området et fransk oversjøisk territorium.

Etter frigjøringen i 1960 bestemte den første presidenten Hamani Diori for å opprettholde de økonomiske forbindelsene med Frankrike. I 1974 gjennomførte oberst Seyni Kountche et kupp, og innførte [[militærdiktatur]]. Han døde i 1987, etter en serie kuppforsøk utført av kolleger innen hæren. Han ble etterfulgt av den mer moderate og populære general Ali Seybou. Nigers republikanske [[grunnlov]] ble avskaffet i 1974, og all politisk virksomhet ble forbudt. I 1988 ble det satt i gang arbeid mot å innføre en ny grunnlov basert på et ettpartisystem, og i 1989 ble sivilt styre gjeninnført. I 1992 ble det kunngjort at et flerpartisystem skulle innføres, som en reaksjon på urolighetene i landet. I 1993 ble det første demokratiske presidentvalget i landets historie gjennomført.

I 1999 ble Tandja Mamadou valgt til president, og i 2004 ble han gjenvalgt. I august 2009 oppløste han nasjonalforsamlingen og innførte endringer i grunnloven slik at han kunne sitte mer enn to perioder. Dette var tidligere erklært grunnlovsstridig av høyesterett, noe som resulterte i at presidenten oppløste høyesterett. Noen dager senere ble nye medlemmer til høyesterett utnevnt.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/8132581.stm «Niger anger at court appointment»], ''BBC News'', publisert 3. juli 2009. Besøkt 19. februar 2010</ref> Protester og uroligheter fulgte, og forhandlinger mellom opposisjonen og regjeringen brøt sammen 14. februar 2010. Fire dager senere ble det meldt om skyting i hovedstaden [[Niamey]], og landets grenser ble stengt. Militære ledere kunngjorde at presidenten og regjeringen var tatt til fange, og at unntakstilstand og et nattlig portforbud var innført.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/8523196.stm «Military coup ousts Niger president»], ''BBC News'', publisert 19. februar 2010. Besøkt 19. februar 2010</ref> En militærjunta under ledelse av Salou Djibo tok makten. Etter frie valg i 2011 overtok [[Mahamadou Issoufou]] presidentmakten.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-12737230 «Niger election: Opposition's Mahamadou Issoufou wins»], ''BBC News'', 14. mars 2011.</ref>

[[Mohamed Bazoum]] var president fra 2. april 2021 til han ble avsatt i et statskupp 26. juli 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/militaerkupp-i-niger-mott-med-fordommelse-1.16496374|tittel=Militærkupp i Niger møtt med fordømmelse|besøksdato=2023-07-27|dato=2023-07-27|fornavn=Isak Løve Pilskog|etternavn=Loe|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>  En militærjunta tok over makten under navnet ''Det nasjonale råd for bevaring av faderlandet'' (fransk: ''Conseil national pour la sauvegarde de la patrie'', CNSP). Juntaen er ledet av Abdourahmane Tchiani<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/7/28/niger-general-tchiani-named-head-of-transitional-government-after-coup|tittel=Niger general Tchiani named head of transitional government after coup|besøksdato=2023-08-15|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref>. Den avsatte presidenten ble tiltalt for høyforræderi. Samtidig skjedde store demonstrasjoner, der folk viser misnøye med fransk og vestlig innflytelse i landet. Niger er storeksportør av uran til Frankrike, og har franske og amerikanske militærbaser. Juntaen varslet at fremmede styrkene må forlate landet og stopp i forsyningene av uran til Frankrike<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/8/4/france-deals-revoked-by-niger-military-were-signed-with-legitimate-govt|tittel=France: Deals revoked by Niger military were signed with ‘legitimate’ gov’t|besøksdato=2023-08-15|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.euractiv.com/section/energy/news/niger-coup-frances-orano-confirms-nuclear-uranium-supplies-not-at-risk/|tittel=Niger coup: France’s Orano confirms nuclear uranium supplies not at risk|besøksdato=2023-08-15|dato=2023-08-01|språk=en-GB|verk=www.euractiv.com}}</ref>. En stor krise oppstod, med trusler om invasjon i landet av ECOWAS støttet av Frankrike og USA. Samtidig har Niger støtte av land som Mali, Burkina Faso, Guinea og andre som ønsker mindre fransk og vestlig kontroll, og der lignende kupp har skjedd for å stoppe fransk dominans. Bakteppe var langvarig krig i Sahel-landa, og destabilisering med ultra-religiøse muslimske militære grupper. Av lignende type som ble brukt til å knuse Libya og Syria siden 2011. Vestlige landa som har militære i regionen offisielt for å bekjempe disse gruppene anklages også for å væpne og trene disse militære gruppene<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/8/9/niger-coup-leaders-accuse-french-forces-of-destabilising-the-country|tittel=Niger coup leaders accuse French forces of destabilising the country|besøksdato=2023-08-15|fornavn=Al Jazeera|etternavn=Staff|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mali accuses France of arming Islamist fighters in letter to U.N.|url=https://www.reuters.com/world/africa/mali-accuses-france-arming-islamist-fighters-letter-un-2022-08-17/|avis=Reuters|dato=2022-08-18|besøksdato=2023-08-15|språk=en}}</ref>.