Redigerer Niels Bohr (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
I oktober 1943 flyktet Bohr fra den tyske okkupasjonsmakten via Sverige til USA. Han ble fraktet fra Stockholm til Storbritannia i et britisk [[De Havilland DH 98 Mosquito|Mosquito]]-fly. Bohr måtte sitte over bombluken i det trange flyet og han skal ha vært utstyrt med fallskjerm slik flyverne kunne åpne bombeluken og slippe ham ut i en nødsituasjon. Bohr skal ha vært bevisstløs av mangel på oksygen under deler av turen. Detaljene om flyturen fra Sverige er usikre. [[Niels Bohr-instituttet|Niels Bohr Instituttet]] ble stengt i desember 1943. I USA medvirket han i [[Manhattanprosjektet]] som utviklet [[Kjernefysiske våpen|atombomben]].<ref>Trimble, R. F. (1977). Niel Bohr's flight to Great Britain. ''Journal of Chemical Education'', 54(3), 157.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Niels Bohr’s Political Crusade during World War II|url=https://doi.org/10.1007/978-3-0348-8093-0_15|utgiver=Birkhäuser|oppslagsverk=Mathematics and War|dato=2003|besøksdato=2023-12-21|isbn=978-3-0348-8093-0|side=299–311|doi=10.1007/978-3-0348-8093-0_15|språk=en|fornavn=Finn|etternavn=Aaserud|redaktørfornavn=Bernhelm|redaktøretternavn=Booß-Bavnbek}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Niels Bohr and the young scientists|publikasjon=Bulletin of the Atomic Scientists|doi=10.1080/00963402.1985.11455993|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00963402.1985.11455993|dato=august 1985|fornavn=Robert R.|etternavn=Wilson|serie=7|språk=en|bind=41|sider=23–26|issn=0096-3402|besøksdato=2023-12-21}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Science, Technology, and the Niels Bohr Institute in Occupied Denmark|publikasjon=Physics in Perspective|doi=10.1007/s00016-011-0059-4|url=https://doi.org/10.1007/s00016-011-0059-4|dato=2011|fornavn=Stephan|etternavn=Schwarz|serie=|språk=en|bind=13|hefte=4|sider=401–432|issn=1422-6960|besøksdato=2023-12-21}}</ref>

I [[Los Alamos National Laboratory|Los Alamos]] meddelte han [[Robert Oppenheimer]], den ledende fysikeren i prosjektet, at like etter hans flukt, hadde tysk militærpoliti foretatt en razzia på hans institutt. Ryktet sa at de hadde tatt med seg [[syklotron]]en, en tidlig form for partikkel-akselerator. Dette var skremmende, for syklotroner kan lage [[plutonium]] – og snart meddelte norsk motstandsbevegelse at ingeniører fra [[IG Farben]] arbeidet på spreng for å få fabrikken på [[Vemork]] i sving med [[tungtvann]]sproduksjon igjen.

Bohrs nobelpris-medalje fikk ikke tyskerne tak i, for assistenten [[George de Hevesy]], som selv hadde vunnet [[nobelprisen i kjemi]] i 1943, hadde tømt begges medaljer i en balje med sterk [[syre]] ([[kongevann]]) som oppløste dem helt. Deretter plasserte han dem i flytende tilstand på en hylle. Snart etter frigjøringen i 1945 hentet de Hevesy ut gullet fra oppløsningen, og Nobel-stiftelsen støpte deretter medaljene om igjen.<ref>David Bodanis: ''E=mc2'', forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-525-4948-9</ref>