Redigerer Nicolai Wergeland (avsnitt)

== «Mnemosyne» og arbeidet for norsk universitet ==
Nicolai Wergeland ble populær i hele landet da han vant konkurransen om det skriftet som argumenterte best for et eget norsk universitet, utlyst av [[Selskabet for Norges Vel]] som ble opprettet i 1809. Hans usedvanlig grundige arbeid bar tittelen ''[[Mnemosyne]]'' og forelå i 1811. «''Boka åt Wergeland var ein fedrelandsk dåd og ho kjendest slik i samtida. Her var det gjeve klåre ord for kjensler som ålment rørde seg i det norske folket''».<ref>Bergsgård, Arne 1943; ''Året 1814'' b. I s. 49</ref> Norge hadde arbeidet for et eget universitet siden 1661. Som det het i søknaden fra dette året, stilet til kongen, ville et universitet være «Riget en herlig Beprydelse», folket til «et mærkeligt Nytte og Gavn», og selvsagt til evig ære for kongen.<ref>Sitat fra Bergsgård 1943, s. 15.</ref>  På grunn av snarrådig innsats fra Grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]], en av de sentrale skikkelser i Selskabet for Norges Vel, gikk Universitetssaken igjennom i 1811. Grev Wedel var også en sentral skikkelse på Eidsvoll i 1814, føreren for det såkalte Unionspartiet eller Svenskepartiet som også Nicolai Wergeland skulle slutte seg til. I den nye norske regjering etter at unionen med Sverige var kommet i stand, ble Wedel finansminister. Til slutt ble han stattholder.

''Mnemosyne'' ble, ikke helt overraskende, kritisert fra dansk hold spesielt av juristen [[A.S. Ørsted]], men prisoppgaven delte også vannene i Norge.<ref>Glenthøj, Rasmus: ''Dansk og norsk identitet før og efter 1814'', Syddansk Universitetsforlag, 2012, s. 238-39</ref> Det var en  viktig årsak til at Nicolai Wergeland ikke ble professor i teologi, men ble forbigått av Hersleb og Stenersen, som hadde gode eksamener i likhet med Nicolai Wergeland, men som aldri hadde fått et ord på prent, til forskjell fra Wergeland som i tillegg til ''Mnemosyne'' også hadde en prisbelønnet teologisk avhandling på sin merittliste.