Redigerer Nicholas Murray Butler (avsnitt)

===Karriere===
Han ble i 1884 Dr.fil. og i 1890 professor i filosofi og pedagogikk ved [[Columbia University]].<ref name=norsk.allkunnebok.nbno.2007052200055/><ref name="A&G SNL 8257300268 "/> Hans doktorgrad var knuttet til [[Immanuel Kant]]s filosofi. Mellom 1902 og 1945 var han universitetets rektor. Han var ordførende for [[Carnegie Endowment for International Peace]] fra 1925 til 1945. B

Butler var visepresidentkandidat ved USAs presidentvalg i 1912 (sammen med [[William Howard Taft]]).<ref name=":0"/>

Under første verdenskrig var han en sterk motstander av Tyskland, og var også markant i politikken senere, blant annet som en motstander av spritforbudet i [[forbudstiden]].

Han forsøkte å bli nominert som [[Det republikanske parti (USA)|republikanernes]] presidentkandidat i 1920 og 1928, uten suksess.

Han ble tildelt [[Nobels fredspris]] sammen med [[Jane Addams]] i [[1931]]. Butler fikk prisen for «Hoover-moratoriet» - betalingsutsettelse for Tysklands krisgjeld.<ref name=1988.arhundrets.kronike.8202091683/> Han arbeidet for nedrustning, en verdensdomstol og støttet [[Folkeforbundet]].<ref name=":0" /> Butler besøkte Berlin våren 1933 etter Hitlers maktovertakelse og ble sjokkert over det han opplevde. Tilbake i New York holdt han en pressekonferanse på kaia, og uttrykte bekymring for forholdene i Tyskland. Han trakk tilbake Carnegies finansiering av professorat i Berlin og tilbød i stedet [[Hajo Holborn]] ett treårig stipend på det universitetet han møtte ønske.<ref name=portraits.in.leadership.0-275-98490-7/>

{{sitat|Vi amerikanere føler oss i dag sterkt bundet til Norge og det norske folk. Nordmennene er et lovlydig, fredselskende folk, som har ytet store bidrag til vår kultur og sivilisasjon, et folk fri for militære og politiske ambisjoner, et folk som har arbeidet for internasjonal forståelse mellom nasjonene, blant annet ved utdelingen av Nobels fredspris. Det var et sjokk for oss amerikanere da Norge ble overfalt uten varsel på grunn av en overmektig fiende. Overfallet var et ledd i en nøye forberedt plan om å invadere det ene frie land etter det andre i Europa, og undertrykke dem med brutal makt.|Nicholas Murray Butler («Message to Norway», utskrift av radiosending 27. april 1941)<ref name=nrk.nucholas.murray.butler/>}}