Redigerer New York (delstat) (avsnitt)

=== Europeisk utforskelse og bosetning  ===
{{Utdypende artikkel|Ny Nederland}}
Den første europeeren man kjenner til som besøkte New York var den [[Italia|italienske]] oppdageren [[Giovanni da Verrazzano]]. Han utforsket Nord-Amerikas kyst på oppdrag for den [[Frankrike|franske]] krone. Verrazzano utforsket dagens New York Harbor, i tillegg til [[Block Island]] og [[Narragansett Bay]] i [[Rhode Island]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Giovanni-da-Verrazzano|tittel=Giovanna da Verrazzano|utgiver=Encyclopædia Britannica|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

I 1609 seilte den engelske oppdageren [[Henry Hudson]], på oppdrag fra nederlandske myndigheter, nedover langs Nord-Amerikas kyst, fra [[Nova Scotia]] i dagens [[Canada]] i nord til [[Chesapeake Bay]] i sør. Hudson og mannskapet utforsket områdene rundt dagens New York, Maine og Cape Cod, og de seilte opp elva som i dag bærer Hudsons navn, Hudsonelva. De dro så langt nord som til dagens Albany. Langs elvens bredd møtte de flere innfødte amerikanske folk.<ref name=”Historie”></ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.biography.com/.amp/people/henry-hudson-9346049|tittel=Henry Hudson|utgiver=Biography.com|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2019-03-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190324100747/https://www.biography.com/.amp/people/henry-hudson-9346049|url-status=yes}}</ref><ref name=”Historie2”>{{Kilde www|url=https://www.history.com/.amp/topics/us-states/new-york|tittel=New York|utgiver=History.com|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

Noen få år etter Henry Hudsons utforsking av området, i 1614 eller 1615, etablerte [[De forente Nederlandene|nederlenderne]] den lille bosetningen [[Fort Nassau]] i nærheten av dagens Albany, ved Hudsonelva. Den var oppkalt etter det europeiske fyrstehuset [[Huset Oranien-Nassau|Oranien-Nassau]] (''Oranje-Nassau''). Bosetningen ble etablert for å drive pelshandel med indianerstammene i området. Den ble bygget på øya Castle Island i Hudsonelva, like ved vestbredden, ikke langt fra områdene indianerne bodde i. Et stort problem var at den lille bosetningen ble oversvømt hver vår, og i 1618 ble nederlenderne tvunget til å forlate den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newnetherlandinstitute.org/history-and-heritage/digital-exhibitions/a-tour-of-new-netherland/albany/fort-nassau/|tittel=Fort Nassau|utgiver=New Netherland Institute|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

[[Fil:New Netherland 'NOVI BELGII NOVAEQUE ANGLIAE NEC NON PARTIS VIRGINIAE TABULA'.jpg|thumb|Kart over [[Ny Nederland]].]]
I 1624 etablerte de [[Fort Orange]] ([[nederlandsk]]: ''Fort Oranje''). Fort Orange ble den første permanente europeiske bosetningen i New York. Bosetningen ble etablert i området hvor Fort Nassau tidligere var, like ved dagens Albany, men denne gangen noen kilometer nord for den tidligere bosetningen, og sør for samløpet mellom elvene Hudson og Mohawk. Fort Orange var som dens forgjenger oppkalt etter huset Oranien-Nassau.<ref name=”Historie”></ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newnetherlandinstitute.org/history-and-heritage/digital-exhibitions/a-tour-of-new-netherland/albany/fort-orange/|tittel=Fort Orange|utgiver=New Netherland Institute|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

[[Fil:GezichtOpNieuwAmsterdam.jpg|thumb|left|[[Ny Amsterdam]] var Ny Nederlands hovedstad.]]
I 1625,<ref name=”Historie3”>{{Kilde www|url=https://www.encyclopedia.com/places/united-states-and-canada/miscellaneous-us-geography/new-amsterdam|tittel=New Amsterdam|utgiver=Encyclopedia.com|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> ble bosetningen [[Ny Amsterdam]] (nederlandsk: ''Nieuw-Amsterdam'') etablert på den sørlige halvdelen av øya [[Manhattan]]. Ny Amsterdam fungerte som hovedstad for den nederlandske kolonien [[Ny Nederland]] (nederlandsk: ''Nieuw-Nederland'') som strakte seg fra Cape Cod i nord til Delmarvahalvøya i sør.<ref name=”Historie”></ref><ref name=”Historie2”></ref> I 1626 kjøpte [[Peter Minuit]] øya Manhattan fra de lokale indianerne. Han betalte dem 60 [[nederlandsk gylden|nederlandske gylden]]. De nederlandske nybyggerne og svarte slaver eid av [[Det nederlandske ostindiske kompani]] delte opp øya i gårder. Alle bygningene, vindmøllene og husdyrene var eid av Det nederlandske ostindiske kompani, og ble leid ut til innbyggerne på øya.<ref name=”Historie3”></ref> Nederlenderne etablerte flere bosetninger oppover langs Hudsonelva, men deres interesser lå mer i handel enn i permanent jordbruk, og de nederlandske bosetningene langs Hudson satte ikke noen dype historiske spor i ettertid av deres kolonitid.<ref name=”Historie”></ref>