Redigerer New England (avsnitt)

=== Urbefolkning ===
[[File:Mystic Massacre in New England 1638 Photo Facsimile.png|thumb|John Underhills fremstilling av Mystic-massakren.]]
De første kjente innbyggerne i New England var amerikanske urfolk som snakket øst-[[algonkinske språk]]. De var dyktige jordbrukere med avanserte teknikker.<ref name=":11">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082400032|tittel=Historiens folk og riker|forlag=Gyldendal|isbn=8257407313|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> Kjente stammer er blant annet [[abenaki]], narrangsettene, massaschusettene, pocomtuc, [[micmac]], penobscot og [[mohegan]]. Puritanerne som koloniserte New England fra 1620 hadde i utgangspunket bedre relasjoner til urfolket (såkalte indianere) enn mange andre kristne kolonister. Ved den første [[thanksgiving]]-festen i 1621 deltok 90 personer fra Wampanoag-stammen, inkludert høvding Massoit.<ref name=":11" /> Narrangansettene og wampanoagene dominerte i området der puritanerne slo seg ned. Etter 1630 dør et stort antall av massachusettene under en [[Kopper (sykdom)|koppeepidemi]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081001055|tittel=Indianernes land|forlag=Schibsted|isbn=8251613329|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> 

I den tidlige koloniseringen var de engelske kolonistene relativt svake og behandlet de innfødte som likeverdig. For eksempel i 1621 inngikk Plymouth-kolonien og Wampanoag-stammen en fredsallianse (''league of peace''). Etterhvert som de engelske kolonistene ikke behandlet indianerne som likeverdige søkte de støtte hos andre stammer, hos den engelske kronen, hos franske og nederlandske kolonister.<ref name=":19">{{Kilde artikkel|tittel="Dark Cloud Rising from the East": Indian Sovereignty and the Coming of King William's War in New England|publikasjon=The New England Quarterly|url=https://www.jstor.org/stable/20474581|dato=2007|fornavn=Jenny Hale|etternavn=Pulsipher|serie=4|bind=80|sider=588–613|issn=0028-4866|besøksdato=2024-03-20}}</ref> 

På 1630-tallet var det strid mellom kolonistene i Connecticut-dalen og pequot-indianere; puritanerne omringet i 1637 indianernes leir ved Mystic og massakrerte der flere hundre og satte fyr på landsbyen. I 1643 dannet Massachusetts Bay, Connecticut, Plymouth og New Haven en konføderasjon for å stå samlet mot indianerne. Misjonæren [[John Eliot]] medvirket til å bedre relasjonen til indianerne. Harvard fikk en egen avdeling for indianere.<ref name=":11" /> 

Indianerne var særlig misfornøyde med at kolonistene hadde tatt jaktmarkene deres. Høvding Metacom, kalt kong Philip av de engelske kolonistene, ledet en allianse av indianerstammer som fra 1675 angrep gårder og mange landsbyer, og kolonistene ble drevet tilbake i retning Boston. Dette var kjent som [[Kong Philips krig|King Philip’s war]] (1675-1678). Kolonistene var overlegne i antall (omkring fire ganger så mange) og var bedre utstyrt. Indianerne ga opp, Metacom ble drept og hodet av Metacom ble spikret opp på en vegg i Plymouth. Omkring 600 kolonister og 4000 innfødte ble drept i denne krigen. Etter kong Philips krig konkluderte indianerne at væpnet motstand ikke nyttet og aksepterte å være undersåtter eller de trakk ut av det sørlige New England. I 1680 var det sør i New England omtrent 10 ganger så mange europeere som innfødte.<ref name=":11" /><ref name=":19" /> 

Lengre nord og øst i New England opprettholdt indianerne sin suverenitet lenger. De innfødte i Maine og New Hampshire, kalt Wabanaki, avviste stadig de engelske kolonistenes forsøk å utøve myndighet. På midten av 1600-tallet var antallet innfødt reduserte merkbart på grunn av smittsomme sykdommer fra Europa. I 1688 var det knapt 7000 europere i Maine og 4000 i New Hampshire, mot 3000 innfødte. Wabanakiene spilte engelske og franske kolonister ut mot hverandre i skiftende allianser. De engelske kolonistene tolket situasjonen som at wabanakiene hadde underordnet seg de engelske kolonistene, en tolkning de innfødte selv var uenig i; wabanakiene betraktet kolonistene som likeverdige undersåtter under den engelske kongen. I 1677 angrep indianerne bosettinger på Maine-kysten og de engelske kolonistene signerte i 1678 en fredsavtale som innebar at underordning under den engelske kongen gjorde de innfødte og kolonistene likeverdige; dette innebar at indianerne hadde suverenitet i sitt område og for sine innbyggere.<ref name=":19" />

King William's War, eller [[Kong Vilhelm-krigen]], ble utkjempet 1688-1697 mellom på den ene siden engelske kolonister og på den andre siden franske kolonister i [[Ny-Frankrike]] og deres allierte i Wabanaki-sammenslutning (innfødte i New England og kanadiske kystområder). Kong Vilhelm-krigen omtales som den nordamerikanske delen av [[Niårskrigen]] (krigshandlingene i Europa begynte senere enn i New England) og var i stor grad en følge av at avtalene etter King Philip's war ikke ble etterlevd. Guvernør Edmund Andros i Dominion of New England bemannet garnisoner i Maine og New Hampshire; i forbindelse med oppføring av befestninger var det voldelige sammenstøt høsten 1688. Etter at Andros ble avsatt i april 1689 angrep de innfødte flere byer langs kysten av Maine og fordrev en god del av de engelske kolonistene. Til langt ut på 1700-tallene var de engelske kolonistene i Maine svake og fåtallige.<ref name=":19" />