Redigerer Nesøya (avsnitt)

==Øya blir landfast boligstrøk== 
I 1916 ble gården kjøpt av politikeren [[Eivind Blehr]], som oppførte en herskapelig bolig ved østenden av Nesøytjernet, tegnet av arkitekt [[Magnus Poulsson]]. Arkitekten oppførte på Nordre Nesøy landstedet ''Herodd'', som under [[andre verdenskrig|krigen]] ble hans helårsbolig.  I 1919-20 bygget Blehr  den første broen til fastlandet med to portstuer, også de tegnet av Poulsson. Bare den søndre portstua står fremdeles, etter at den gamle trebroen ble avløst av en ny [[betong]]bro i 1957. Utbygging for helårs bosetning begynte for alvor i 1950-årene.

[[Nesøya skole]] ble åpnet skoleåret 1965/66. På grunn av stor tilflytting ble skolen etter hvert for liten, og en ny skole blir for tiden (2014) oppført ved siden av den gamle.

[[Nesøya Idrettslag]] ble dannet i januar [[1958]] og gjorde det etterhvert meget skarpt mot slutten 60-tallet, spesielt innen [[friidrett]]. Den hadde dyktige medlemmer som [[Henrik Abel]], [[Christian-Fredrik Schønfeldt]] og [[Petter Bogsti]].

Nesøya ble på midten av 1970-tallet bosted for flere kjente og velstående mennesker. Øya er i dag et av Norges mest attraktive steder å bo, med meget høye boligpriser. Eksempelvis ble en bolig solgt i 2016 for 60 millioner kroner, og en annen en for 80 millioner.<ref>{{Kilde www|url=https://botrend.no/solgte-nesoya-hus-til-60-millioner/|tittel=Solgte Nesøya-hus til 60 millioner|besøksdato=2023-09-04|dato=2016-08-29|språk=nb-NO|verk=Botrend}}</ref> Øya også er blandt de rikeste områdene i Norge, med snitt formue på 4.6 millioner kroner per innbygger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/her-bor-de-rikeste-1.13178994|tittel=Her bor de rikeste|besøksdato=2023-09-04|dato=2016-10-14|fornavn=Johanne|etternavn=Hovland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>