Redigerer Nertsjinsktraktaten (avsnitt)

==Virkning==
[[Fil:Amurrivermap.png|miniatyr|Moderne kart med elveløp]]
Med denne traktaten ble Russlands ambisjon om å sikre seg adgang til [[Japanhavet]] blokkert, men de fikk etablere handelsrelasjoner med Kina. Den russiske utposten ''Albazin'' skulle oppgis. Grensen mellom Kina og Russland skulle løpe langs [[Stanovojryggen]] (nord for [[Amur]]) og i et ikke klart område nær elven [[Argun (Amur)|Argun]]. Fra Qing-dynastiets side ble det benyttet to tolker fra [[jesuitt]]ordenens kommunitet ved det keiserlige hoff, og deres innsats hadde en vesentlig betydning for utfallet av forhandlingene, som var meget gunstige for Kina fordi den russiske ekspansjon mot Japanhavet ble stanset.

Det nøyaktige grenseforløpet ble ikke definert. Avtaleversjonene avvek noe fra hverandre, man hadde ikke den helt store geografiske innsikt om området, og man utvekslet heller ikke noen kart i forbindelse med forhandlingene.

Grensedragningen vest for Argun ble overhodet ikke skikkelig definert. I avtalen angis elven Gorbitsa, men det er ikke til særlig hjelp. På denne tiden var dette området kontrollert av [[oiratene]]. Ingen av forhandlingspartene hadde særlig god innsikt i elven [[Uda]]s løp. Elven Gorbitsa er ikke lett å finne på moderne kart. Ravenstein, som skriver i 1861, mener at det finnes to Gorbitsa-elver. Han antok at nedre Gorbitsa er de moderne [[Almazar]] som munner ut i Amur om lag 40 km nedenfor selve møtet Argun-Shilka, og at øvre Gorbitsa er den moderne [[Tsjernaja]] som møter Shilka om lag 160 km ovenfor dette. Han mente at det var nesten sikkert at Almazar var traktatens Gorbitsa. Han gjengav en fortelling som kunne støtte dette, om en [[tunguser]] som rundt 1710 hadde desertert til russisk side av grensen. Han unngikk å bli sendt tilbake ved å fremholde at øvre Gorbitza var grensen. Kineserne godtok dette og flyttet grensesteinen.