Redigerer Neith (avsnitt)

== Mytologi ==
[[Fil:Bronze statuette of Neith. She wears the Red Crown of Lower Egypt. The hieroglyphic inscriptions, partially erased, mention the name of Padihor. From Egypt. Late Period. The British Museum, London.jpg|thumb| Bronsestatuett av Neith fra Senepoken. Hun bærer den røde krone til Nedre Egypt. De hieroglyfiske inskripsjoner, delvis utslettet, nevner navnet Padihor. [[British Museum]], London]]

I en del skapelsesmyter er Neith identifisert som mor av Ra og Apep. Da hun ble identifisert som en vanngudinne, ble hun også forstått som mor til Sobek, krokedilleguden.<ref name="Fleming"/><ref name="ancientegyptonline"/> Det var i denne assosiasjonen med vann, det vil si [[Nilen]], som førte til at hun tidvis ble betraktet som hustru av [[Khnum]], og knyttet til Nilens kilde. Hun ble også assosiert med [[nilabbor]]en som en av hennes hellig symboler.<ref>[https://books.google.no/books?id=4L7UAwAAQBAJ&pg=PA1205&lpg=PA1205&dq=Neith+%2B+Nile+Perch&source=bl&ots=ysaAIHBRrq&sig=n3VfvrCPTRygSKs28P_AoFmZviA&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjL5KKfirvTAhXKDiwKHciHBbsQ6AEIPjAG#v=onepage&q=Neith%20%2B%20Nile%20Perch&f=false ''The Encyclopedia of Religion and Nature: A - J.''], '''1''', 2005, A&C Black, s. 1205</ref>

Som en gudinne for skapelse og veving ble det sagt at hun vevde verden på sin vevstol daglig. Et veggmaleri i det indre av tempelet i Esna gjenfortalte skapelsen hvor Neith brakte fra urvannet til Nun det første land. Alt hun utviklet i sitt hjerte kom i væren, inkludert de tretti guddommer. Da hun ikke hadde en ektemann ble beskrevet som «jomfru-modergudinnen»:

: «Unike gudinne, mystisk og stor som kom til i begynnelsen og fikk alt til å bli væren ... guddommelig mor av Ra, som skinner i horisonten...»<ref>Lesko, Barbara S. (1999): ''The Great Goddesses of Egypt''. University of Oklahoma Press, ISBN 0-8061-3202-7, s. 60–63.</ref>

Forfatteren [[Proklos]] (412–485 e.Kr.) skrev at [[adyton]] (hellig plass) ved Neiths tempel i Sais (hvor ingenting gjenstår) hadde følgende inskripsjon:

: «Jeg er tingene som er, som vil være, og som har vært. Ingen har noen gang lagt åpent klærne som jeg er dekket av. Frukten som jeg brakte fram var solen.»<ref>Proklos (1820): [https://books.google.com/books?&pg=PA82&id=Qh9dAAAAMAAJ#PPA82 ''The Commentaries of Proclus on the Timaeus of Plato, in Five Books''], overs. Thomas Taylor. A.J. Valpy. s. 82.</ref>

Det ble sagt at Neith meglet i den kongelige krigen mellom Horus og Set over den egyptiske krone, og anbefalte at Horus skulle være hersker.<ref name="isislotusofalexandrialyceum"/>

En stor festival, «Lampenes fest», ble holdt årlig i hennes ære og i henhold til den greske historikeren [[Herodot]]os (ca. 484–425 f.Kr.), brente hennes tilhengere tallrike lys utendørs hele natten i løpet av feiringen.<ref>[https://templeofathena.wordpress.com/2011/12/04/the-festival-of-neith/ «the Festival of Neith»], ''Temple of Athena the Savior'', 4. desember 2011</ref><ref>[https://cowofgold.wikispaces.com/Neith «Neith»] {{Wayback|url=https://cowofgold.wikispaces.com/Neith |date=20180728235309 }}, ''Cow of Gold''</ref>