Redigerer Nedslagsteorien (avsnitt)

===Sammenstøtet===
I astronmisk målestokk kan man si at et sammenstøt ville ha funnet sted i beskjeden hastighet. Man antar at Theia må ha truffet jorden fra en skrå vinkel på et tidspunkt da jorden var tilnærmet ferdig dannet. Datasimuleringer av et scenario med et sammenstøt som beskrevet, anslår en vinkel for nedslaget på rundt 40°, og en hastighet for kolliderende objekt på under 4&nbsp;km/s.<ref name=icarus168_2_433>{{cite journal
 | author=Canup, Robin M.
 | title=Simulations of a late lunar-forming impact
 | journal=Icarus | volume=168 | issue=2 | pages=433–456
 | month=April | year=2004 | doi=10.1016/j.icarus.2003.09.028
 | bibcode=2004Icar..168..433C }}</ref> Theias jernkjerne sank inn i jordens kjerne, og det meste av Theias [[mantel]], og en betydelig del av den unge jordens mantel, ble knust og sendt i bane rundt jorden. Denne materien samlet seg raskt og dannet månen (muligens innen en måned, men ikke på lengre tid enn et århundre). Beregninger basert på datasimuleringer av en slik hendelse, anslår at vel to prosent av Theias opprinnelige masse endte opp i en støvring i bane rundt jorden, og at om lag halvparten av denne materien ville ha blitt samlet under dannelsen av månen. Jorden ville ha fått et betydelig tilskudd av [[drivmoment]] og [[masse]] fra en slik kollisjon. Uavhengig av hvilken rotasjon og helling jorden måtte ha før sammenstøtet, ville jordens rotasjonstid ha endret seg til vel fem timer, og dens ekvator ville ha blitt dreid mot månens plan.

Det er blitt foreslått at også andre betydelige objekter kunne ha blitt dannet som et resultat av sammenstøtet, objekter som kan ha gått i bane mellom jorden og månen, fanget i Lagrange-punkt. Slike objekter kan ha vært i jord-måne-systemet i opptil 100&nbsp;millioner år, inntil gravitasjonell påvirkning fra andre planeter destabilserte systemet nok til å fri objektet fra dets bane.<ref name=ns080506/>