Redigerer Nattverd (avsnitt)

== Teologi ==
Hver enkelt kristen tradisjon har sin egen forståelse av nattverdens innhold og betydning. Noen oppfatninger er langt på vei overlappende – mellom [[den katolske kirke]] og [[den ortodokse kirke]] står striden først og fremst om hvorvidt man skal bruke syret eller usyret brød – mens det andre ganger er svært store avstander mellom to syn. Synet på nattverdens teologi er i stor grad også knyttet til andre viktige spørsmål, som [[rettferdiggjøringslære]] og kristen enhet.

=== Katolsk nattverdsteologi ===
[[Fil:01preparation4.jpg|thumb|Nattverdselementene er satt før de skal forvandles i en katolsk messe.]]
I [[Den katolske kirke]] er nattverden et av de syv [[sakrament]]er. Sakramentene sees som hjelpemidler i en progresjon mot enhet med Gud, og sammen med dåpen regnes nattverden som det viktigste av sakramentene. Det kalles ofte «Det aller helligste sakrament». Nattverden sees som et offermåltid, en gjentagelse av Kristi offer på korset. Dette synet møter noe kritikk fra protestantisk hold, fordi den vanlige oppfatning er at Kristus ofret seg én gang og at dette offeret ikke kan eller skal gjentas. Katolsk teologi er dog enig i dette, og hevder ikke at det dreier seg om en ny ofring, men om en vedvarende aktualisering av det ene offer.

Sentral i katolsk nattverdsforståelse er troen på [[realpresens]]en, det vil si at brød og vin faktisk forvandles til Kristi legeme og blod. Nattverdselementene ser fortsatt ut som, smaker som og lukter som brød og vin, men deres substans er endret. Denne læren, som kalles [[transsubstansiasjon]], er [[dogme|dogmatisk]] definert. Fordi det ikke er mulig å forstå fullt ut hva som egentlig skjer omtales forvandlingen også som «Troens mysterium».

Forvandlingen anses som vedvarende, det vil si at elementene forblir Kristi legeme og blod. Denne tilstanden opphører kun dersom elementene ikke lenger en gjenkjennelige som brød og vin (f.eks. når de henholdsvis har smuldret opp eller blitt til [[eddik]]). Forvandlet (konsekrert) brød oppbevares derfor i en spesiell beholder, et [[tabernakel (kristendom)|tabernakel]]. Det tilbes, og man viser æresbevisninger som f.eks. at man kneler foran tabernakelet når man kommer inn i en kirke. Realpresensen betyr også at dersom noe søles må det umiddelbart sørges for at sakramentet ikke vanhelliges.

Det er strenge regler rundt feiringen av katolsk nattverd. Det kan bare skje i en [[messe (katolsk)|messe]]. Kun en [[ordinasjon|ordinert]] [[prest]] eller [[biskop]] kan forrette. Elementene må være alkoholholdig vin av druer og brød av hvetemel. Brødet skal helst være usyret, men også syret brød tillates ved behov. I de [[orientalske katolske kirker]] brukes normalt syret brød. Kirken har [[lukket nattverdsbord]]: Kun katolikker, og de som tilhører kirker som har tilnærmet lik nattverdsteologi (f.eks. ortodokse kristne), kan motta nattverden i katolske messer  i motsetning til Den ortodokse kirke.

==== Norge i katolsk tid ====

I høymiddelalderen ble det bare presten som fikk drikke vin, noe som hadde stor betydning for et land som [[Norge]], der vin måtte importeres langveisfra, og var dyr. Menigheten måtte nøye seg med brødet. Endringen understreket også forskjellen mellom prest og lek, som tiltok i denne tiden, også med innføringen av en skillevegg mellom koret, der geistligheten befant seg, og skipet, der menigheten var. I [[middelalder]]en var det ikke vanlig at folk gikk til alters mer enn én gang om året, nemlig første [[påskedag]] – det påbudte minimum, vedtatt på Det fjerde laterankonsil i [[1215]].<ref>Sverre Bagge: ''Mennesket i middelalderens Norge'' (s. 131), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, ISBN 82-03-23282-5</ref>

=== Ortodoks nattverdsteologi ===
I [[den ortodokse kirke]] og de [[orientalske ortodokse kirker]] er nattverden også et sakrament og et offermåltid. Det brukes syret brød og rød vin. Nattverdens kommunion sees som en forløper for den endelige union med Gud ([[theosis]]). Forståelsen av realpresens og andre sider ved nattverden er svært likt det katolske synet.

Nattverden kan bare feires i [[den guddommelige liturgi]] av en ordinert prest eller biskop. Bare ortodokse kristne kan normalt ta imot nattverden. I noen tilfeller kan katolikker få motta ortodoks nattverd dersom det ikke finnes noen katolske kirke i nærheten, men dette må avgjøres individuelt.

Ortodoks teologi legger mindre vekt enn katolsk på å forklare hva det er som skjer ved forvandlingen av elementene, men konstaterer at det skjer. Noen ortodokse teologer aksepterer transsubstansiasjon som forklaring, men dette er ikke universelt akseptert og derfor ikke et ortodokst syn på nattverden.

=== Protestantisk nattverdsteologi ===
De forskjellige [[protestantisme|protestantiske]] kirker har variasjoner i nattverdsteologien. [[Luthersk tro|Lutherske]] kirker tror ikke at brød og vin forvandles, men at Kristus allikevel virkelig er fysisk til stede ved at han tar bolig i elementene. I luthersk doktrine kalles dette ''konsubstansiasjon'', de to substansene eksisterer side ved side. Tanken om nattverden som offermåltid er til stede, men ikke så framtredende som i katolsk og ortodoks teologi.

Øvrige kristne, som reformerte og en rekke frikirkelige samfunn avviser også den lutherske nattverdsteologien. Reformatoren [[Jean Calvin]] hadde et dualistisk syn på nattverden; nattverdsgjesten mottar brød og vin i det ytre, men gjennom handlingen virker Den hellige ånd som gir den troende fornyet åndelig styrke. Calvin avviste tanken om at Kristus var fysisk tilstedeværende i brødet og vinen. Enkelte andre kirkesamfunn avviser også det kalvinske synet og legger en ren symbolsk tolkning til grunn for sin nattverdsteologi.