Redigerer N.F.S. Grundtvig (avsnitt)

== Frihet som livsbetingelse ==
I 1828 var Grundtvig i audiens hos [[Frederik VI|kong Frederik 6.]] som spurte hva han arbeidet med for tiden. Svaret var «ingenting», men han la til at han ingen planer hadde heller, om da ikke det behaget [[majestet]]en å sende ham til England for å granske [[angelsaksisk]]e [[håndskrift]]er med tilknytning til Danmarks oldtid. Kongen sørget for midler, og somrene 1829-31 tilbrakte Grundtvig i England. Han fikk stor sans for den engelske aktivitetstrangen som ga seg utslag i betydelig [[skipsfart]] og dampdrevne fabrikker. I dette så Grundtvig et utslag av «Nordens kjempeånd», og kanskje denne ånden også lot seg gjenopplive i Danmark? Han anså engelskmennenes personlige frihet som det utløsende for denne handlekraften, og stilte heretter krav om frihet på alle områder: [[Pressefrihet]], skolefrihet, kirkelig frihet:
:Frihet la være vårt [[passord|løsen]] i nord,
:frihet for [[Loke]] såvel som for [[Tor]].<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 223-24)</ref>

Som tidligere søkte han sine kilder i [[norrøn mytologi]], og mente her å finne svar på hva et menneske er. «Folkesjelen» var Grundtvigs romantiske motvekt til den borgerlige, opplysningspregede selvforståelsen med sin dyrkelse av [[fornuft]]en og [[Friedrich von Schlegel|Schlegels]] opphøyelse av «jeg»-følelsen. Det ble et kall for Grundtvig å formidle norrøn mytologi som del av folkets levende historie.<ref>[https://books.google.no/books?id=n6AfCAAAQBAJ&pg=PT103&lpg=PT103&dq=n.f.s.+grundtvig+folkesj%C3%A6len&source=bl&ots=L2lVLR1FaF&sig=ACfU3U1HAf5yFB_-QnjNOpjgzbhiHlcTzg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjR-I-s9YP9AhUiiIsKHc-eCWYQ6AF6BAghEAM#v=onepage&q=n.f.s.%20grundtvig%20folkesj%C3%A6len&f=false Lars Albinus: ''Studium Generale]</ref> Slik mennesket har sin livskraft i sin ånd, bindes et folkeslag sammen av «folkeånden» som uttrykkes i dette folkets særlige [[myte]]r, språk og historie. Myter var for Grundtvig ikke bare [[overtro]], men uttrykk for det folkets høyeste åndelige forestillinger, og for et livssyn der menneskelivet oppfattes som en kamp mellom det edle mot det usle. I ''Haandbog i Verdenshistorie'', der første bind utkom i 1833, presenterte han sitt nye menneske- og historiesyn. Historiens mål var for ham «forklaring av menneskelivet», et brudd med hans tidligere lutherske bibeltroskap. Nå mente han at menneskelivet hadde hatt verdi også <u>før</u> kristendommens komme, og at et sant menneskeliv er <u>forutsetningen</u> for å oppnå et kristent liv: «''Menneske først og kristen så''».<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 225)</ref> I ''Vartovbogen'' 1947 skrev biskop Henning Høirup (1909-95)<ref>Harding, Merete; Lindhardt, P. G.: «Henning Høirup» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 20. mars 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Henning_H%C3%B8irup]</ref> en [[avhandling]] kalt «Menneske først-. En Grundtvig-Holberg Studie» der han påviser at Grundtvig kan ha hentet dette fra [[Ludvig Holberg]], som i ''Moralske Tanker'' fra 1744 skrev at «''Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne''», noe Holberg trolig har lånt fra [[Hans Egede]]s bok ''Det gamle Grønlands Nye Perlustration'' fra 1741.<ref>[https://www.nb.no/items/e5e7ee03fd02efa1d767e78b257f0977 Hans Egede: ''Det gamle Grønlands nye perlustration]</ref> Egede skrev her med tanke på sin misjonsvirksomhet at «''Folk maa først giøres til fornuftige Mennisker, førend man kand giøre dem til Christne Mennisker''».<ref>[https://tidsskrift.dk/grs/article/view/16400 K.E. Bugge: «Menneske først - Grundtvig og hedningemissionen» (s. 118), ''Tidsskrift.dk]</ref>