Redigerer Myte (avsnitt)

== Andre betydninger ==
Begrepet [[mytologi]] betegner studien av de mytiske forestillinger eller et folks samlede myter, eksempelvis [[gresk mytologi]].
Samtidig er mytologi også en betegnelse på den vitenskap som utforsker og forklarer mytene.
I [[religionsvitenskap]]en og [[antropologi]]en betegner en myte en religiøs fortelling som forklarer noe om virkelighetens innrettning (se [[etiologi]]). I motsetning til et [[sagn]] eller en [[legende]] foregår en myte (liksom et [[eventyr]]) som regel utenfor [[tid]] og [[Rom (fysikk)|rom]].

=== Psykologien ===
Psykologen [[Carl Gustav Jung]] så mytene som konkrete synlige uttrykk for de universale arketypene, de symbolske uttrykk for sjelens indre og det kollektivt ubevisste. Jung fester seg ved det som utmerker seg ved hver fortelling sammenlignet med andre fortellinger. Betydningen oppstår altså hos hvert symbol i relasjon til en bakenforliggende struktur. Forfatteren og mytologen Joseph Campbell var enig med Jung angående dette, og mente at myter var uttrykk for de generelle tanker og sannheter som preger menneskelige samfunn og at de fortalte om, og ga uttrykk for den samme bevisstheten, som [[Joseph Campbell|Campbell]] mente var direkte uvitelig.

=== Strukturalismen ===
Innenfor strukturalismen er likheten mellom systemet av myter og språkstrukturen av viktighet. [[Claude Lévi-Strauss]] fokuserte isteden på regler og sammenfall i mytologien. Fortellinger og deler av en fortelling får mening når de settes opp i sammenheng med hverandre. En fortelling må deles opp i [[mytem]] – betydningsbærende elementer i andre fortellinger som settes sammen i en [[diskurs]].

«Som enhver lingvistisk helhet består myten av konstitutive enheter», skriver Lévi-Strauss, «som medfører tilstedeværelsen av de enheter som vanligvis opptrer i språkstrukturen, nemlig fonemer, morfemer og semantemer. Hver adskiller seg fra den foregående ved en høyere grad av kompleksitet. Av denne grunn vil vi kalle de elementer som er særegne for myten (og som er de mest komplekse av alle) for store, konstitutive enheter.»

=== Myter i fiksjon og «mytisk» litteratur ===
Enkelte lands myter har gitt rike litterære uttrykk og virket som en inspirasjonskilde for diktere i senere tidsaldre, eksempelvis de greske, de norrøne og de keltiske myter. [[J.R.R. Tolkien]] er en forfatter som har lånt fra rikt mytisk materiale, blant annet den norrøne, for sin diktning. Selv om det enkelte ganger blir kalt slik, så er fiksjon slik som [[Ringenes herre]] og [[Narnia]]-bøkene ikke mytologi, og Tolkien oppfant ordet «legendarium» for å beskrive sine litterære verker.

===Historievitenskap===
Etter at historiefaget ble gjort til [[vitenskap]] ved hjelp av kravet om at påstander om fortiden skulle være belagt i kilder og at sannhetsgehalten av disse skulle analyseres ved hjelp av [[Kildekritikk|en kildekritiske metode]] ble det lagt ned et stort arbeid i å sortere kunnskap om fortiden som henholdsvis sannsynlige påstander og «myter». Fokus var da på å ‘rekonstruere’ fortiden for å finne ut hva som var trolig var korrekte påstander om fortiden. Dette ser da bort ifra at myter enten er metahistoriske, «hensides historie», eller foregår i tider før historisk tid.

I de siste 30 årene har en gått bort fra å se på «myter» som annenrangs. Innen [[nyere kulturhistorie]] er en mer opptatt av hva mytene kan fortelle om samfunnet som har skapt og videreformidlet dem. Internasjonalt har særlig [[Robert Darnton]] og [[Carlo Ginzburg]] brukt myter som kilder til å forstå fortidens samfunn uten å legge vekt på spørsmålet om mytenes sannhetsgehalt. I Norge har spesielt [[Anne Eriksen]] brakt [[etnologi]]sk innsikt inn i historieforskningen.

I underholdningsverden har TV-programmet [[MythBusters]] en semi-vitenskapelig tilnærming til å teste ut [[vandrehistorie]]r og populære myter.

=== Eksempel på myter ===
* [[Skapelsesmyte]]r
* [[Fruktbarhetsmyte]]r
* Myten om [[Gilgamesh]]
* Verdenstreet [[Yggdrasil]] i [[norrøn mytologi]]
* [[Isis]] og [[Osiris]] i [[egyptisk mytologi]]
* [[Orfeus]] og [[Eurydike (nymfe)|Eurydike]] i [[gresk mytologi]]