Redigerer Myllarguten (avsnitt)

==Myllarguten og Ole Bull==

Myllarguten ble etterhvert vidt kjent som en mesterspelemann, fra Vestlandet og langt opp i Numedal. «Dæ hjælper ikkje håss go'n e', e'n ikkje kåmme i opprop», sa han. Han ble den mest kjente spelemannen i Bygde-Norge i sin tid. Ryktet nådde også dem som ikke kom fra bygdene. Den viktigste av dem var fiolinisten [[Ole Bull]], som traff Myllarguten tilfeldig sommeren [[1831]].<ref name=":0" /> Bull var dengang ikke mer en litt over tjue år, og var kommet tilbake fra en turné i [[Tyskland]]. En kveld han var ute og gikk i Bergen, fikk han høre felelåt fra et herberge ikke langt borte. Han hadde ikke aktet på hardingfela før, men nå ble han nysgjerrig og gikk inn. Der fikk han vite hvem spelemannen var, og Bull ville at han skulle spille mer. Myllarguten nektet det ikke, for han var svært «på lag», som det heter. Senere inviterte Bull ham med seg hjem, og Tarjei ble med. Hos Bull var det og andre musikere, og Tarjei fikk godt stell, og spilte for Bull og vennene hans. Bull ba Myllaren om å bli med ham til [[Valestrand]], der Bull skulle opptre, og slik kom det til at disse to spilte sammen første gang. Da Bull spilte [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]], ble Myllarguten opprømt. Men selv om han prøvde å gjengi Mozart på hardingfele, lyktes han heller dårlig med dette.
 
Ved samme anledning skrev Ole Bull ned noen av slåttene til Myllarguten. Deretter prøvde han fela til Tarjei og spilte av nedskriften ganske riktig. «Ja, dæ va' nok likt. Men rætte liten hadde dæ nå ikkje», sa Tarjei etterpå. Men han var nok imponert over at Bull greide dette. Bull og Myllarguten var venner resten av livet.

Et slikt [[kulturmøte]] skulle få svært mye å si for norsk musikkliv. Ole Bull fikk en nøkkel til forståelse av norsk folkemusikk, og inkorporerte noe av stilarten i sin egen musikk. Signaleffekten for [[nasjonalromantikken]], og [[Edvard Grieg|Grieg]], har nok også vært svært stor. Bull var på jakt etter et norsk musikkuttrykk, og gjennom Myllarguten fant han det. Myllarguten var på denne måten Ole Bulls læremester, sier Rikard Berge. Myllaren kom på sin side til å legge seg etter et mer klassisk dur-ideal etter møtet med Bull og Mozart. Han la vekk de mest irregulære tonetrinnene i sitt eget spill, og satte en standard for tonal utforming som har fulgt Myllar-tradisjonen til denne dag. Utviklingen mot klarere [[durtonalitet]] hadde ellers begynt noe før, med Øystein Langedrag, som hadde vært ute i [[Napoleonskrigene]] og opplevd hornorkester og marsj-spill.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*