Redigerer Musikal (avsnitt)

=== Musikalen fra 1970 til 2000 ===
[[Fil:Lion King Hamburg.jpg|miniatyr|350x350pk|''Der König der Löwen'', en tysk produksjon av ''The Lion King'', på Theater im Hafen i [[Hamburg]]]]
Utover på 70-tallet, med røtter tilbake til blant annet ''[[Hair]]'' fra 1967, ble rock mer og mer populært i musikaler.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/655236119|tittel=The theater will rock : a history of the rock musical, from Hair to Hedwig|etternavn=Wollman, Elizabeth L., 1969-|fornavn=|dato=2006|utgiver=University of Michigan Press|år=|isbn=978-0-472-02700-2|utgivelsessted=Ann Arbor|side=12|sider=|kapittel=|oclc=655236119|sitat=}}</ref> [[Richard O'Brien|Richard O'Briens]] ''The Rocky Horror Show'' (1973), og [[Andrew Lloyd Webber]] og [[Tim Rice|Tim Rices]] ''[[Jesus Christ Superstar]]'' (1970) og ''[[Evita (musikal)|Evita]]'' (1976), er eksempler på rockemusikaler fra dette tiåret. Noen av disse begynte som [[konseptalbum]] og ble kalt [[Rockeopera|rockeoperaer]]. Dette var tilfelle for både ''[[Jesus Christ Superstar]]'' og ''[[Evita (musikal)|Evita]]'', samt [[Benny Andersson]], [[Björn Ulvaeus]] og [[Tim Rice|Tim Rices]] ''[[Chess (musikal)|Chess]]'' fra 1984. I 1975 ble dansemusikalen ''[[A Chorus Line]]'' utviklet av James Kirkwood Jr., Nick Dante, Marvin Hamlisch og Edward Kleban. Musikalen ble basert på hundrevis av timer med opptak fra terapitimer med ensembleartister som virket på Broadway, og flere av skuespillerne som selv hadde deltatt i disse timene spilte enten versjoner av seg selv eller av sine medspillere da musikalen ble satt opp for første gang. Musikalen ble den lengstspillende musikalen på Broadway i sin tid, med 6&nbsp;137 forestillinger. Den originale Broadway-produksjonen ble nominert til 24 priser og vant 21 av dem, inkludert ni [[Tony Award|Tony Awards]] og åtte [[Drama Desk Award|Drama Desk Awards]].

Videre gjennom 70-tallet ble det skrevet en rekke vellykkede musikaler som vek unna de tradisjonelle og til tider ensformige temaene fra musikalens gullalder. Mord og [[Forbudstiden i USA|forbudstiden]] ble utforsket i John Kander, Fred Ebb og [[Bob Fosse|Bob Fosses]] ''[[Chicago (musikal)|Chicago]]'' (1975), Stephen Schwartz' ''Pippin'' (1972) omhandler den historiske karakteren [[Pipin den pukkelryggete|Pippin]], hans far [[Karl den store|Charlemagne]] og deres omreisende sirkustrupp, og handlingen i [[Stephen Sondheim|Stephen Sondheims]] groteske musikal ''Sweeney Todd'' (1979) utfolder seg i de mørke bakgatene i 1840-tallets [[London]].

I 1981 dukket den nye ''megamusikalen'' opp med [[Andrew Lloyd Webber|Andrew Lloyd Webbers]] ''[[Cats]]''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/866766520|tittel=The Routledge companion to theatre and performance|etternavn=Allain, Paul,|isbn=978-0-415-63630-8|utgave=Second edition|utgivelsessted=London|oclc=866766520}}</ref> Denne nye musikalstilen gjorde stort inntrykk på både [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]], [[West End (London)|West End]] og den internasjonale musikalscenen. Megamusikalene legger større vekt på storslåtthet enn klassiske musikaler, med utbredt bruk av effekter, teknologi og store budsjetter for å skape en spektakulær opplevelse. Andre megamusikaler som dukket opp på 1980-tallet var [[Andrew Lloyd Webber|Lloyd Webbers]] ''[[The Phantom of the Opera (musikal)|The Phantom of the Opera]]'' (1986) og [[Claude-Michel Schönberg]] og Alan Boubills [[Les Misérables (musikal)|''Les Misérables'']] (1985) og ''[[Miss Saigon]]'' (1989). Stephen Schwartz' ''[[Wicked (musikal)|Wicked]]'' fra 2003 er også en megamusikal som er verdt å merke seg. Megamusikalenes behov for store budsjetter og kommersiell suksess endret forventningene til musikaler blant det moderne publikum.

På 90-tallet begynte flere større selskaper å innta musikalscenen, mest merkbart Disney Theatrical Productions, et datterselskap av [[The Walt Disney Company]]. Selskapet begynte å sette opp flere tidligere [[Disneys klassikere|Disney-filmer]] på Broadway, først med ''[[Skjønnheten og udyret (musikal)|Beauty and the Beast]]'' i 1994. Siden fulgte produksjoner som ''The Lion King'' (1997), ''Tarzan'' (2006) og ''Aladdin'' (2011). Selv om musikaler i storskalaformat vokste i omfang mot slutten av 1900-tallet, var det fortsatt en rekke produksjoner med moderate budsjetter som fikk stor suskess både blant publikum og anmeldere, blant annet ''Little Shop of Horrors'' (1982), ''Blood Brothers'' (1983) og ''Bat Boy: The Musical'' (1997).<ref>{{Kilde www|url=http://www.broadwaybaby.com/edinburgh/fringe/reviews/batboy|tittel=Review of Bat Boy: The Musical at the Edinburgh Fringe on Broadway Baby|besøksdato=2020-01-28|dato=2007-09-28|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928043409/http://www.broadwaybaby.com/edinburgh/fringe/reviews/batboy|url-status=unfit}}</ref>