Redigerer Musene (avsnitt)

== Funksjon i samfunnet ==
Greske ''mousa'' er et vanlig [[substantiv]] foruten også en type gudinne. Det betyr bokstavelig «sang» eller «dikt». Hos dikteren [[Pindar]] var det å «bære en mousa» å synge en sang. Ordet er antagelig avledet fra det [[urindoeuropeisk]]e rotordet ''*men-'', som også er kilden til greske «mnemosyne», [[engelsk]]e «mind», [[norsk]]e «tenke», «mental» og «minne», og [[sanskrit]] «mantra».

Musene er derfor både legemliggjørelsen og sponsorene av framført [[Metrikk|metrisk]] tale: ''mousike'', hvorav «musikk» er avledet, var «musenes kunst». I [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]], før [[Bok|bøker]] i form av [[skriftrull]]er var tilgjengelig i et større antall omfattet dette bortimot ''alle'' former for lærdom. Den første greske boken om [[astronomi]], var skrevet av [[Tales fra Milet]] på versemålet [[daktylisk heksameter]], det samme var mange [[filosofi]]ske verker i tiden før [[Sokrates]]. Både [[Platon]] og [[Pythagoras|pythagorene]] inkluderte uttrykkelig filosofi som en underavdeling av ''mousike''.<ref>Strabo 10.3.10.</ref> Historikeren [[Herodot]]s fremste medium var offentlige forelesninger og opplesning, men da hans historieverk ble redigert i [[Alexandria]] ble det inndelt i ni bøker, navngitt etter de ni musene.

For poeten og lovgiveren [[Solon]]<ref>Solon, fragment 13.</ref> var musene «nøkkelen til det gode liv» ettersom de brakte med seg velstand, fremgang og vennskap. Solon søkte å videreføre sine politiske reformer ved å etablere opplesninger av hans [[poesi]] — komplett med å påkalle hans musers praktiske innstilling og uttrykk — av gutter og unge menn i [[Athen]] ved faste festivaler hvert år. Det ble antatt at musene ville hjelpe til å inspirere folk til å gjøre sitt beste.