Redigerer Mongolenes invasjon av Kievriket (avsnitt)

== Felttogene i Ukraina og Sentral-Europa ==

Sommeren 1238 erobret Batu [[Krim]] og pasifiserte [[Mordovia]]. Vinteren 1239 ødela han [[Tsjernihiv]] og [[Perejaslav]]. Horden erobret [[Kiev]] i desember 1240, og på tross av hard motstand fra Daniel Romanovitsj, falt [[Galitsj-Volynia]] med de to viktige byene [[Halytsj]] og [[Volodymyr (Ukraina)|Volodymyr]]. Mongolene trakk så vestover inn i [[Polen]], [[Bøhmen]] og [[Ungarn]]. [[Kraków]] og [[Wrocław|Breslau]] ble erobret i 1241, og den [[9. april]] [[1241]] slo mongolene en polsk styrke under ledelse av Henrik II ved Liegnitz. Deretter trakk mongolene sydover  mot Ungarn. Det hevdes at de gjorde seg klar til å erobre Vest-Europa, men nyheten om [[Ögedei Khan]]s død gjorde at hæren heller valgte å returnere til Mongolia.{{Trenger referanse}}

Det er imidlertid tvilsomt at de ville erobret noen betydelig del av Vest-Europa, siden denne delen av Europa har store skoger, mange elver og festningsverker av stein. Alt dette var punkter som hadde vanskeliggjort mongolenes fremrykking tidligere, samt at taktikkene rundt bueskytende kavaleri som Mongolene var svært avhengig av ville vært av mindre betydning under slike forhold, noe som viste seg da hunerne ble slått ved Chalons. Færre åpne slettelandskap betydde færre hester, og fuktigere klima betydde at komposittbuer av limt bein og treverk gikk i oppløsning. Mongolene ville aldri erobret Sentral- og Vest-Europa på samme måte som Øst-Europa.{{Trenger referanse}}