Redigerer Moirer (avsnitt)

== Opprinnelse ==
I oldtiden ble [[grotte]]r og huler benyttet som gravkamre i den østlige delen av [[Middelhavet]], da i forbindelse med undergrunnstempler eller underjordiske helligdommer. Prestene og prestinnene utøvde betydelig innflytelse på samfunnet. Fødsler ble også nedtegnet i slike helligdommer, og greske legender om unnfangelse og fødsel i graven – slik som i fortellingen om [[Danaë]] – er basert på den eldgamle forestillingen om at de døde hadde kunnskap om framtiden. Slike grotter fantes i fjellene Ida og Dikti på [[Kreta]] hvor mytene har lokalisert Zevs' fødsel og om andre guder, og grotten til [[Eileithyia]] i nærheten av [[Knossos]].<ref name="Wunderlich290">Wunderlich, R. G. (1994): ''The secret of Crete''. Efstathiadis group, Athens s. 290-291, 295-296. (britisk utg., Souvenir Press Ltd. London 1975) ISBN 960-226-261-3</ref> De relative [[Minoisk kultur|minoiske]] gudinnene ble kalt for [[Britomartis|Diktynna]] (senere identifisert med [[Artemis]]), som jaktnymfe i fjellene, og [[Eileithyia]] som var gudinne knyttet til kvinners barsel.<ref>Burkert, Walter (1985): ''The Greek Religion'', Harvard University Press. s 32-47</ref>

Det synes som om i den før-greske religion var Aisa en [[daimon]]. I [[Mykensk kultur|mykensk]] religion var Aisa eller Moira opprinnelig en abstrakt makt knyttet til livets begrensning og livets slutt. Ved tidspunktet for fødselen spant hun lagnaden ettersom fødsel fastsetter død.<ref name="Ilias7.52">Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechissche Religion'', I, C.F.Beck Verlag., München, s. 363-364; «Så får det da times ham (Akilles) siden hva skjebnen spant i hans livstråd i fødselens stund, da hans mor ga ham livet.», Homer: ''Iliaden'', Tyvende sang, linje 128. P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980</ref> Senere er Aisa ikke alene, men hun er ledsaget av «spinnerskene», som er personifiseringene av Skjebnen.<ref name="Oddysey7.198">«...men der får han efterpå lide det som de hårdhendte spinnerskers ten og gudenes vilje spant i hans livstråd i fødselens stund, sa hans mor gav ham livet.» Homer: ''[[Odysseen]]'', Syvende sang, 198, P. Østbyes oversettelse, Oslo 1976.</ref> Handlingen med spinningen er også knyttet til gudene, som ved fødsel og ved bryllup ikke spinner livets tråd, men enkle fakta som ødeleggelse, lykke eller ulykke. Alle som har blitt spunnet må trekke spindelen, og det var betraktet som et tøy, som et nett eller en løkke som fanget mennesket inn.<ref>«Lett kan man kjenne en sønn av den mann, hvem Zevs ved hans fødsel skjenket velsignelsen rik og dertil en yppelig hustru...» Homer: ''Odysseen'', Fjerde sang, 208. P. Østbyes oversettelse, Oslo 1976; Nilsson, Martin P. (1976): ''Die Geschichte der Griechissche Religion'', I, C.F.Beck Verlag., München, s. 363-364</ref>

Usynlige lenker og knuter kunne bli kontrollerte fra en [[vevstol]], og tvinne og flette var et [[magi]]sk håndverk benytter av magikere til å skade en person ved å kontrollere hans individuelle skjebne.<ref name="Nilsson114">Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechissche Religion'', I, C.F.Beck Verlag., München, s. 114, 200</ref> Tilsvarende forestillinger finnes også i gresk [[folkeminne]], og opptrer i [[norrøn mytologi]].<ref>Harrison, D. & Svensson, K. (2007): ''Vikingaliv''. Fälth & Hässler, Värnamo. ISBN 978-91-27-35725-9, s. 72</ref> Tilsynekomsten av guder og moirene kan være beslektet til [[eventyr]]motiv som er felles i mange [[indoeuropeisk]]e fortellinger. Eksempelvis [[Fe (eventyr)|feer]] eller [[alv]]er som opptrer ved krybben til den nyfødte og legger igjen gaver.<ref>Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechissche Religion'', I, C.F.Beck Verlag., München, s. 363-364</ref>

Templenes tjenester ble utført av gamle kvinner som var eller kunne være fysisk misdannet, men ikke intellektuelt forkrøplet, noe som kan ha spredt respekt eller frykt for [[heks]]er. De kan ha blitt betraktet som representanter for moirene, som tilhørte underverden, men som i hemmelighet ledet livet til de i oververden. Deres makt kunne bli vedlikeholdt av hekseri, magi og [[Orakel|orakler]].<ref name="Wunderlich290" /> I gresk mytologi er moirene ved fødselen fulgt av [[Eileithyia]]. Ved fødselen til [[Herakles]] benyttet de i fellesskap en magisk kunst for å frigjøre den nyfødte fra alle «lenker og knuter».<ref name="Nilsson114" />