Redigerer Moderne krigføring (avsnitt)

==Styrker==

De fleste militærorganisasjoner har måttet tåle både kraftig nedbygging og ombygging fra 1980-tallet og fram til i dag. Der hvor det før sto store vernepliktshærer klare til mobilisering, er det nå fokus på mindre styrker som kan utplasseres raskt. I NATO ble denne trenden drevet av doktrine-arbeidet på 1990-tallet, hvor alliansen engasjerte seg «out of area», i første omgang med fredsoperasjoner på Balkan.

Norske styrker ble også kraftig bygget om, fra en vernepliktshær på flere hundre tusen mann til en betraktelig mindre styrke med avdelinger som [[Telemark bataljon]], opprettet i 1993 for å inngå i NATOs utrykningsstyrke [[Immediate Reaction Force]].

Det tidligere Sovjetimperiet ble fragmentert, og de fleste landene i Øst-Europa begynte straks å legge om militærvesenet sitt til å passe inn i NATOs struktur. Nye alliansemedlemmer som [[Romania]] er blant de mest villige til å sette opp styrker for utenlandstjeneste i NATO-regi.

===På bakken===
[[Fil:Norwegian army LAN WAN configuration.JPEG|thumb|En løytnant fra den norske [[Hæren]] setter opp en [[datanett]]verk på en øvelse i [[Tyskland]]. Datanettverk er uvurderlige for moderne styrker.]]
[[Fil:SOPMOD 2-2005.jpg|thumb|Diagram over moderne tilbehør til en [[Colt M4]]. Grunnteknologien i våpenet er gammel, mens mye av tilbehøret er resultater av senere års fremskritt innen elektronikk.]]
[[Fil:US Navy SEALs with laser designator closeup.jpg|thumb|To soldater fra [[SEAL|US Navy SEALs]]. Han til høyre holder en belysningslaser for å styre moderne presisjonsvåpen, kanskje en bombe fra et fly som er i området.]]

[[Infanteri]]et er fremdeles hovedtyngden i moderne krigføring, som de har vært siden antikken. For å holde områder eller okkupere dem trenger man infanteri. En moderne infanterist må forholde seg til et mer komplekst slagfelt enn generasjonene før.

På den teknologiske siden ligger infanteriet noe etter. Våpnene er mer dødelige, og portabel kroppspansring gir ikke god beskyttelse i forhold til tyngden og kostnaden. Industrialiserte nasjoner utruster dog som regel infanteriet sitt med [[hjelm]]er og [[skuddsikker vest|vester]] i [[Kevlar]] eller andre [[kunstfiber]]. Uten spesielle innlegg i [[metall]] eller [[keramikk]] beskytter de bæreren mot skudd fra [[pistol]]er og [[maskinpistol]]er i tillegg til splinter. Splintbeskyttelsen er det viktigste, da de fleste skader i kamp kommer fra [[artilleri]] og sprenglegemer. Antallet [[belysningslaser]]e og andre lasere har ført til at optiske instrumenter har blitt beskyttet mot laserstråling som ellers ville være farlig for øyet.

Infanteriet bruker håndvåpen som ville være kjent for en infanterist fra andre verdenskrig. Et typisk våpen for en infanterist i fremste rekke er et automatgevær med kaliber [[5,56 x 45 mm NATO|5,56 mm]] og 20 eller 30 skudd i et avtagbart magasin. Det er mulighet for automatild, enten med treskuddsbyger eller fullautomatisk. Geværet har som i tidligere tider typisk bajonettfeste, uten at det er i bruk. Det er som regel montasjeskinner for sikter. Typisk er det et [[kikkertsikte]] med lav forstørrelse for de fleste situasjoner, og alternativt [[lysforsterker]]e og [[termisk sikte|termiske sikter]] for nattoperasjoner. Styrker satt opp for [[SIBO|strid i bebygd område]] bruker noen ganger [[rødpunktsikte]]r. Under geværet kan det som regel henges en [[granatkaster]] med kaliber 40&nbsp;mm. Noen ganger er det fester på framskjeftet for belysning, enten med hvitt eller [[infrarød stråling|infrarødt]] lys. Eksempler på moderne håndvåpen er amerikanske [[M16]] og tyske [[Heckler & Koch G36|G36]].

Et moderne infanterilag har som regel ett eller flere [[maskingevær]]er i samme kaliber som standard håndvåpen. Dette kan bruke sikter av samme type som håndvåpenet, men ikke granatkastere eller annet tilbehør. Det som egentlig skiller maskingeværet fra automatgeværet er at maskingeværet har beltemating i stedet for avtagbart boksmagasin og et tyngre løp. Dette betyr at man kan holde høyere ildtakt over lengre tid. Eksempler på moderne lette maskingeværer er belgiske [[FN Minimi|Minimi]] eller [[Ultimax]] fra Singapore.

Stadig lettere elektronikk har gitt infanteriet nye hjelpemidler. Vanligvis er man satt opp med en GPS-mottaker som gjør navigasjon lettere. Stadig lettere radioer gjør at infanteriavdelinger kan ha bedre samband seg i mellom.

Infanteriet er som regel satt opp på [[stormpanservogn]]er og jobber tett sammen med stridsvogner og andre våpengrener. På vognene er det i det minste [[radio]]er, og ofte et [[kommando og kontroll|kommando- og kontrollsystem]] som lar mannskapet se det bildet av slagmarken hovedkvarteret setter sammen og distribuerer, samt å melde inn sin egen posisjon og observasjoner de gjør. Ofte er posisjonsinnmeldelsen automatisk, da systemet sanker inn posisjonsdata fra GPS-mottakeren, krypterer dem og sender dem ut på radionettet. Hensikten er at hovedkvarteret og alle avdelingene i felten skal kunne se samme bildet av slagfeltet, og handle ut fra en felles forståelse.

Når infanteriet møter stridsvogner, enten alene eller sammen med annet infanteri, har de en god sjanse til å bite fra seg. Sammenlignet med tidligere tider er panservernvåpen både lettere, mer treffsikre og kraftigere. Spesielt lette, portable nattsikter gir infanteristen en mulighet til å bekjempe stridsvogner på bedre vilkår. Infanteriets stormpanservogner har som regel også panservernmissiler som kan bidra. I tillegg til missilene gjør lettere og mer avanserte [[stridsvognmine]]r pansertroppenes oppdrag vanskeligere.

[[Artilleri]]ets oppdrag har endret noe karakter. Der hvor tidligere forhåndsplanlagte skyteoppdrag dominerte, har man nå teknologien til å raskt oppdage mål, melde dem tilbake til artilleriet og få tatt dem under ild. Dette gjelder også fiendtlig artilleri, og dette medfører at moderne artilleri er mye mer mobilt enn tidligere. Det er om å gjøre å sette opp fort, raskt få av et antall skudd, og så flytte seg til neste skyteposisjon. Livet til kanonmannskapene er stort sett som tidligere, men mye mer hektisk, og jobben med planleggingen av skyteoppdrag gjør bruk av datamaskiner. Etter at artilleriammunisjon ble mer avansert under [[1970-årene|1970-tallet]] og senere, har også artilleriets slagkraft økt. Bedre eksplosiver, såkalte ''base-bleed''-granater, og flere typer [[brannrør]] gjør sitt til at granatene når lenger og er mer effektive.

===I luften===
[[Fil:E-3aawa.jpg|thumb|En [[E-3 Sentry]], et såkalt [[Airborne Warning and Control System|AWACS]]-fly, en viktig sensor i moderne krigføring]]

Den største endringen i luftkrigføring er innføringen av [[drone]]r, ubemannede luftfarkoster. Disse ble først innført som sensorplattformer, men har også blitt utstyrt med våpen. For eksempel har [[RQ-1 Predator]] avfyrt missilet [[AGM-114 Hellfire]] i kamp.

Fly har fått såkalte [[stealth]]-egenskaper, de har altså blitt gjort vanskeligere å oppdage med sensorer som radar. Det første stealth-flyet i kamp var amerikanske [[Lockheed F-117 Nighthawk|F-117]] under den amerikanske [[uSAs invasjon av Panama|invasjonen av Panama]] i 1989. Under Gulfkrigen i 1991 ble F-117 og bombeflyet [[Northrop B-2 Spirit|B-2 Spirit]] brukt i større skala.

Bedre sensorer, for eksempel [[passiv radar]], også på konvensjonelle fly, samt kraftigere datanettverk har endret kommando- og kontrollsystemene og ildledningen.

På våpensiden har presisjonsvåpen blitt vanligere og vanligere. Billigere elektronikk og store lager med konvensjonelle bomber har gjort at det har blitt utviklet ombyggingssett ([[JDAM]]) for å lage presisjonsvåpen av «vanlige» bomber.

Et antall vellykkede luftkampanjer, som under [[Kosovokrigen|Kosovo-krigen]] og Gulfkrigen, har demonstrert at et moderne flyvåpen er i stand til å utkjempe visse typer oppdrag på egen hånd.

===På havet===
[[Fil:Norwegian missile patrol craft KNM Skjold (P 690) (2 Nov 2001).jpg|thumb|[[KNM «Skjold»]], et eksempel på en moderne [[Missiltorpedobåt|MTB]], med «stealth»-egenskaper og moderne missiler.]]
[[Fil:Exocet-mil.jpg|thumb|Missiler er det dominerende antiskipsvåpenet i moderne tid. Bildet viser en fransk [[Exocet]] under prøveskyting fra land.]]

Det dominerende våpenet fra skip til skip er missiler. Disse har lang rekkevidde og sensorer som kan være av forskjellige typer. Søkere av typen passiv infrarød ble teknologisk mulig i perioden, og flere missiler bruker det. De siste større artilleriskipene er i opplag, og det eneste artilleriet er av midlere eller finere kaliber, og brukes gjerne mot flere typer mål. Et eksempel kan være den kinesiske [[Houjian-klassen]] på 520 tonn fra tidlig 1990-tall. Den er bestykket med seks tunge kryssermissiler og en enkelt 37&nbsp;mm og en dobbelt 20&nbsp;mm kanon.

Såkalte stealth-egenskaper har også blitt innført på krigsskip. Tidlige eksempler er den norske [[Skjold-klassen]] [[Missiltorpedobåt|MTB]]er fra [[1999]] og den svenske [[Visby-klassen]] [[korvett]]er fra år [[2000]].

De fleste av mannskapet på moderne krigsskip er teknikere. Skipene har mye spesialisert utstyr, og skipene har ofte med seg sivile spesialister fra utstyrsleverandøren for å hjelpe til med installasjon, trening og drift.

Æraen for store mariner er også over. Den eneste gjenværende stormakten på havet er USA, med en marine som har en slagkraft større enn resten av verdens mariner sammenlagt. De fleste større mariner forbereder seg på [[asymmetrisk krigføring|asymmetriske trusler]]. Eksempler er norske missiltorpedobåter på patrulje i Middelhavet som en del av «[[krigen mot terror]]»<ref>[http://www.mil.no/fol/nsim/start/omoppdraget/article.jhtml?articleID=103574 Operasjon Active Endevaour] {{Wayback|url=http://www.mil.no/fol/nsim/start/omoppdraget/article.jhtml?articleID=103574 |date=20070930204202 }} på Forsvarsnett (lest 16. mai 2006 12:00)</ref> og bombingen av [[USS «Cole» (DDG-67)|USS «Cole»]] 12. desember 2000.

Et stort antall ubåter med ballistiske missiler var operative under den kalde krigen. Tallet er nå lavere, og forholdsvis rimelige diesel-elektriske ubåter står for brorparten av nye bygginger. Disse har muligheten til å operere stille, og kan være en mindre marines viktigste våpen mot en større og bedre utstyrt. Eksempler er den mye eksporterte tyske [[Type 209]] på 1200 tonn fra begynnelsen av 1970-tallet, og den senere etterfølgeren [[Type 212]] på 1500 tonn.

For å drive maktutøvelse langt fra hjemmebaser er det fremdeles [[hangarskip]]sgrupper som er byggestenen i marinen. USA har de fleste og største av disse, men en rekke andre land, som Storbritannia, Frankrike, India og Brasil, har hangarskip, dog mindre og ikke like kapable.