Redigerer Mirella Freni (avsnitt)

===Karriere===
Mirella Freni hadde sin operadebut ved [[Teatro Comunale Modena|Teatro Municipale]] i hjembyen 3. mars 1955 som ''Micaëla'' i Bizets ''[[Carmen]]''.<ref name="Blum" /><ref name="Brug" /> Hun gidtet seg senere med sin lærer, pianisten og instruktøren [[Leone Magiera]],<ref name="Brug" /> og gjenopptog karrieren i 1958 med ''Mimì'' i Puccinis ''[[La bohème]]'' ved [[Teatro Regio Torino|Teatro Regio]] i [[Torino]],<ref name="Blum" /> og sang i [[De Nederlandse Opera]] i 1959/60-sesongen. Det internasjonale gjennombrudd kom ved [[Glyndebourne Festival]] som ''Zerlina'' i Mozarts ''[[Don Giovanni]]'' med [[Joan Sutherland]] som ''Donna Anna'', ''Susanna'' i ''[[Le nozze di Figaro]]'', og ''Adina'' i Donizettis ''[[L'elisir d'amore]]'', instruert av [[Franco Zeffirelli]].<ref name="Blum" /><ref name="Hopkins" />

I 1961 sang hun ved [[Royal Opera House]] i London som ''Nannetta'' i Verdis ''[[Falstaff (opera)|Falstaff]]''.<ref name="Hopkins" /> Hun trådte til som ''Nannetta'' på [[La Scala]] i [[Milano]] for [[Renata Scotto]].<ref name="Gramilano" /> Den 31. januar 1963 sang hun der som ''Mimi'' en oppsetning av Franco Zeffirelli og dirigert av [[Herbert von Karajan]].<ref name="Blum" /> Hun ble en av dirigentens favorittsangere.<ref name="Brug" /> Oppsetningen ble gjentatt på [[Wiener Staatsoper]] samme år,<ref name="Sinkovicz" /><ref name="Vienna" /> og Freni sang der i elleve roller, som i tittelrollen i Puccinis ''[[Manon Lescaut (Puccini)|Manon Lescaut]]'', og ''Amelia'' i Verdis ''[[Simon Boccanegra]]''.<ref name="Vienna" />

Den 29. september 1965 sang hun for første gang på [[Metropolitan Opera]] i [[New York City]], atter som ''Mimi''.<ref name="Blum" /> Senere sang hun der som ''Liù'' i Puccinis ''[[Turandot]]'', ''Marguerite'' i Gounods ''[[Faust (opera)|Faust]]'' og ''Juliette'' i ''[[Roméo et Juliette]]''.<ref name="Brug" /> Året etter sang hun ''Mimì'' da hun debuterte ved  [[Philadelphia Lyric Opera Company]], med [[Flaviano Labò]] som ''Rodolfo''. 

Fra tidlig 1970-tall og inn i 1980-årene sang hun tyngre Verdi-roller,<ref name="Brug" /> som ''Elisabetta'' i [[John Dexter]]s oppsetning av ''[[Don Carlos]]'', ''Desdemona'' i ''[[Otello]]'' (med [[Jon Vickers]]), ''Amelia'' i ''[[Simon Boccanegra]]'', ''Elvira'' i [[Luca Ronconi]]s oppsetning av ''[[Ernani]]'', ''Leonora'' i ''[[La forza del destino]]'', og tittelrollen i ''[[Aida]]'' fremført i Houston i 1987. I Puccinis [[Tosca]] sang hun bare på grammofon. Hun sang som ''Manon Lescaut'' i Metropolitan Operas 1990-sesong,<ref name="Henahan 1990" /> og innspilte ''[[Madama Butterfly]]''<ref name="Arkiv" /> og de tre roller i ''[[Il trittico]]''.<ref name="Oliver" />

Mirella Freni valgte seg sine roller med omhu, og begrunnet det i et intervju til [[The New York Times]] slik: ''«I am generous in many ways, but not when I think it will destroy my voice. Some singers think they are gods who can do everything. But I have always been honest with myself and my possibilities.»''<ref name=nytimes />. Hun avslo Karajans tilbud om å synge ''Leonora'' i Verdis ''[[Il trovatore]]'' og Puccinis ''[[Turandot]]''.<ref name="Brug" /> Elvira i ''Ernani'' satte hun til side etter én enkelt runde ved [[La Scala]] (og trass i tilbud om å synge rollen annetsteds).<ref name="Brug" /> Hun sang aldri ''Cio-Cio-San'' på scenen, men spilte den inn to ganger, foruten til filmen ''Madama Butterfly'' (1975) sammen med [[Plácido Domingo]], med Karajan som dirigent og [[Jean-Pierre Ponnelle]] som instruktør.<ref name="Hopkins" /> Hun spilte ''Susanna'' i Ponnelle-filmen ''[[Le nozze di Figaro]]'', der også [[Dietrich Fischer-Dieskau]], [[Kiri Te Kanawa]] og [[Hermann Prey]] medvirket.<ref name="Sinkovicz" />

I 1978 giftet hun seg med [[Nicolai Ghiaurov]], en av etterkrigstidens ledende operatiske [[Bass|basser]]. De var samen med på å etablere ''Centro Universale del Bel Canto'' i [[Vignola]], der de begynte undervisningen i 2002. Etter Ghiaurovs død i 2004 fortsatte Freni deres arbeid med å undervise unge sangere fra hele verden i ''[[bel canto]]''.<ref name="Blum" />

Mirella Freni utvidet sitt repertoar og sin stil i 1990-årene med den italienske [[verismo]],<ref name="Brug" /> og påtok seg tittelroller i  Francesco Cileas ''[[Adriana Lecouvreur]]'' i Milano, [[Paris]], Barcelona og New York, og Umberto Giordanos ''[[Fedora (opera)|Fedora]]'' i London, Milano, New York, Torino, Barcelona og Zürich. I 1998, sang hun i Giordanos ''[[Madame Sans-Gêne (opera)|Madame Sans-Gêne]]'' i [[Catania]]. Hun sang også russiske operaer, blant annet Tsjajkovskijs ''Tatiana'' i ''[[Eugen Onegin (opera)|Eugen Onegin]]'', ''Lisa'' i ''[[The Queen of Spades (opera)|The Queen of Spades]]'', og ''Ioanna'' i ''[[Orleanskaja djeva|The Maid of Orleans]]'' (''Orleanskaja djeva''). Freni avsluttet sin profesjonelle karriere på scenen i [[Washington National Opera]] den 11. april 2005, som tenåringen ''Ioanna'' - da var hun 70 år gammel.<ref name="Brug" />

Mirella Freni gjorde mange innspillinger av operaer, arier og andre sangstykker på LP og CD. Hun skrev en selvbiografi i samarbeid med Giuseppe Gherpelli; den heter ''Mio caro teatro''.

Mirella Freni døde 9. februar 2020 i sitt hjem i Modena.<ref name=nytimes /><ref name="Brug" />