Redigerer Mineral (avsnitt)

==Klassifikasjon og kjemiske egenskaper==
:''Se også: [[Liste over mineraler]].''
Mineralogi er nær beslektet med [[uorganisk kjemi]], som danner basis for den dominerende Dana-klassifikasjonen fra [[1837]], som tilordner hver art et firesifret nummer. Strunz-klassifiseringen fra [[1941]] tar også hensyn til mineralenes strukturelle, kjemiske bindinger. Mineraler tilordnes, i stigende orden, som varianter, arter, serier og grupper. Varianter er ulike utseender av samme art, eksempelvis er [[ametyst]] en fiolett variant av kvarts. Arten er en sentral tilordning og kjennetegnes av kjemisk sammensetning og struktur (formel), eksempelvis defineres kvarts ved formelen SiO<sub>2</sub> kombinert med en krystallstruktur som atskiller kvarts fra andre mineraler som deler den samme kjemiske formel. En serie er en mengde av ulike strukturer som dannes av de samme mineralene, eksempelvis er [[biotitt]] en serie av ulike blandinger av mineralene flogopitt, siderofyllitt, annitt og eastonitt. En gruppe er en mengde av ulike mineraler som har de samme kjemiske egenskapene og lik krystallinsk struktur, eksempelvis [[pyroksen]]-gruppen med formel XY(Si, Al)<sub>2</sub>O<sub>6</sub>.

Vi kan ordne mineralene i følgende åtte grupper, i vanlig nummerert rekkefølge:<ref name="Ivar B. Ramberg 2006"/>

# '''Grunnstoffer''' kan forekomme i mer eller mindre ren (gedigen) form i naturen, og utgjøre malmer. De viktigste er [[gull]] (Au), [[sølv]] (Ag), [[kassiteritt]] (Sn, SnO<sub>2</sub>), [[sfaleritt]] (Zn), [[jern]] (Fe), [[kobber]] (Cu), [[bly]] (Pb), [[sinober]] (Hg, HgS), [[diamant]] (C) og [[grafitt]] (C). Dette er mineraler som bare består av ett grunnstoff.<ref>Ivar B. Ramberg (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', Norges Geologiske Forening 2006, ed 2007, side 31.</ref>
# '''Sulfider''' er [[metall]]atomer bundet til [[svovel]]. Silikatene er ugjennomsiktige (''opake''), har høy tetthet, er forholdsvis bløte og har en metallisk glans. Mange av dem – som [[svovelkis]], [[molybdenitt]], [[kopperkis]] og [[sinkblende]] – er råstoff for metallframstilling, og er derfor økonomisk viktige mineraler.
#'''Oksider''' inneholder ulike metaller bundet til oksygen. De fleste av dem er tunge, harde og ugjennomsiktige. Mange oksider er viktige ertsmineraler, f.eks. [[hematitt]] (jernglans), [[ilmenitt]], [[magnetitt]] og [[uraninitt]]. En undergruppe av oksidene er ''hydroksidene'', som i stedet for oksygen inneholder ei OH-gruppe (OH<sup>−</sup>).
#'''Halogenider''' eller '''''halider''''' er forbindelser med [[halogener]], nærmere bestemt [[fluor]] og [[klor]]. De fleste er lette og bløte. De er lettløselige og derfor lite utbredt i naturen, men [[halitt]] og [[flusspat]] er relativt vanlige mineraler.
#'''Karbonater''' er mineraler som inneholder [[karbonat]]ionet CO<sub>3</sub><sup>2-</sup>. De mest kjente er [[kalkspat]] og [[dolomitt]], som begge er viktige industrimineraler i Norge.
#'''Sulfater''' er mineraler som inneholder [[sulfat]]anionet SO<sub>4</sub><sup>2-</sup>. De er ofte dannet ved [[hydrotermale prosesser]] eller som saltavleiringer ([[evaporitter]]). Et vanlig sulfatmineral er [[gips]].
#'''Fosfater''' er mineraler som inneholder [[fosfat]]anionet PO<sub>4</sub><sup>3-</sup>. Det vanligste fosfatmineralet er [[apatitt]].
#'''Silikater''' inneholder en forbindelse med [[silisium]] og minst et annet grunnstoff, og er de vanligste bergartsdannende mineralene. Eksempelvis består [[molekyl]]ene i bergarten [[kvarts]] av ett silisiumatom og to oksygenatomer (SiO<sub>2</sub>). Alle silikatmineraler inneholder såkalte ''SiO<sub>4</sub>-tetraedere'', dvs. et silisiumatom omgitt av fire [[oksygen]]atomer. Under meget stort trykk kan silikatet være seks- eller åttefallig forbundet med oksygen, som i [[perovskitt]], [[rutil]], osv. Avhengig av om SiO<sub>4</sub>-tetraedrene opptrer alene eller er bundet til hverandre på ulike måter, taler vi med stigende kompleksitet om:
::* [[Enkeltsilikater]] (ortosilikat, nesosilikat) – f.eks. [[granat (mineral)|granat]], [[olivin]], [[zirkon]], [[topas]], [[andraditt]], [[tefroitt]], [[spessartin]].
::* [[Dobbeltsilikater]] (disilikat, sorosilikat) - f.eks [[epidott]], [[metapelitt]], [[lawsonitt]], [[vesuvianitt]].
::* [[Ringsilikater]] (cyclosilikat) – f.eks. [[turmalin]], [[beryll]], [[cordieritt]].
::* [[Kjedesilikater]] (inoslikater) – f.eks. [[amfibol]], [[pyroksen]], [[tremolitt]], [[actinolitt]].
::* [[Sjiktsilikater]] (fyllosilikat) – f.eks [[leirmineraler]], [[glimmer]], [[muskovitt]], [[biotitt]], [[kaolinitt]], [[serpentin]].
::* [[Nettverkssilikater]] (tektosilikat) – f.eks. [[kvarts]], [[feltspat]], [[feltspatoid]]er, [[nefelin]], [[rutil]], [[zeolitt]].