Redigerer Miklós Horthy (avsnitt)

== Mellomkrigstiden ==
{{Se også|Ungarns historie}}
[[Fil:Mikloshorthy.jpg|miniatyr|venstre|upright=0.6|Miklós Horthy i 1921.]]

=== Revolusjon og motrevolusjon ===
Slutten på krigen førte til at Ungarn ble et land uten tilgang til sjøen, og det var derfor liten bruk for Horthys tjenester som admiral. Han ble fremdeles ansett som en krigshelt. Da kommunistene under [[Béla Kun]] grep makten i hovedstaden [[Budapest]] i [[1919]], organiserte Horthy som krigsminister i den [[kontrarevolusjonær]]e nasjonalkomiteen i [[Szeged]] en styrke og stormet byen og avsatte rødegardistene. Den kontrarevolusjonære regjeringen i Szeged ble ledet av [[Dezső Pattantyús-Ábrahám]] med [[Pál Teleki]] som utenriksminister. I august 1919 besto Horthys kontrarevolusjonære styrker av knapt 30.000 soldater. Szeged var på den tid besatt av franske styrker som i praksis støttet Horthys motrevolusjon. Horthy flyttet for sikkerhets skyld hovedkvarteret til vestsiden av Donau av frykt for at rumenske styrker skulle innta Szeged. Horthys styrker ble forent med de 25.000 soldatene under [[Antal Lehár]] (bror av komponisten [[Franz Lehár]]) ved Ungarns vestlige grense. Horthy og hans hær var rettet mot både Bela Kuns rødegardister og mot rumenske styrker i landet. Etterhvert som Horthy tok kontroll over stadig større deler av Ungarn ble "rød" terror avløst av «hvit» terror høsten 1919. En del av de «hvite» hevnaksjonene skjedde utenfor Horthys kontroll og var til dels rettet mot jøder begrunnet med at Bela Kun og 32 av hans «folkekommissærer» var jøder. Hevnaksjonene vakt oppsikt og forferdelse i utlandet. [[Ententemaktene]] støttet Horthy.<ref name="Lundstrom"/><ref name="Sulyok"/> Kommunistledere ble dømt til døden eller sendt i eksil. Kommunistpartiet ble forbudt i 1921. Blant andre [[Imre Nagy]] reiste til Moskva, mens [[János Kádár|Janos Kadar]] holdt seg på frifot i Ungarn.<ref name="Dau">{{Kilde bok|forfatter=Dau, Mary|utgivelsesår=1990|tittel=Øst-Europas Hvem hva hvor|isbn=8251613574|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091504055}}</ref>

Ved fredskonferansen 23. oktober sendte Storbritannia diplomaten George Clerk til Budapest; Clerk hadde i oppdrag å få til en bred koalisjonsregjering og få de rumenske styrkene til å trekke seg ut av Budapest og østover. Etter press fra ententemaktene forlot de rumenske styrkene 14. november Budapest og 16. november 1919 marsjerte Horthy med sin styrke inn i Budapest. Horthy red i front inn i byen på en hvit hest. Etter en uke dannet den kristelig-sosiale politikeren [[Károly Huszár]] en bredt sammensatt regjering. Clemenceau oppfordret Huszár til å sende representanter til fredskonferansen i Paris i januar 1920.<ref name="Lundstrom"/><ref name="Sulyok">{{Kilde bok|forfatter=Sulyok, Vince|utgivelsesår=1994|tittel=Ungarns historie og kultur|isbn=8256009101|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon: Solum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305011}}</ref><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=The Central European Counter-Revolution: Paramilitary Violence in Germany, Austria and Hungary after the Great War|publikasjon=Past & Present|url=https://www.jstor.org/stable/25096723|dato=2008|fornavn=Robert|etternavn=Gerwarth|serie=200|sider=175–209|issn=0031-2746|besøksdato=2022-11-24}}</ref>

[[Fil:Anton Lehár (1876–1962) als Träger des Militär-Maria-Theresien-Ordens 1918.jpg|miniatyr|Antal Lehár (1876–1962) støttet først Horthy. Han forlot landet etter å ha støttet Karl I i forsøket på å skyve Horthy til side.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt2005t4h|tittel=Broken Wings: The Hungarian Air Force, 1918–45|etternavn=Renner|fornavn=Stephen L.|utgiver=Indiana University Press|år=2016|sider=79-80}}</ref>]]

=== Horthy som riksforstander ===
I mars [[1920]] proklamerte Ungarns parlament landet som monarki igjen, men ententen og nabostatene motsatte seg at habsburgerne skulle få innta tronen.<ref name="Sulyok"/> Etter press fra ententen ble ikke keiser-konge Karl IV tilbakekalt fra sitt eksil. Istedet ble Horthy 1. mars 1920 utnevnt som riksforstander ([[regent]]) med vide fullmakter og på ubestemt tid inntil tronen ble besatt. Valget av Horthy skjedde inne i parlamentet med væpnede vakter tilstede. Embetet som riksforstander var tenkt som midlertidig ordning. I 1921 ble det klart at ordningen trolig ville bli permanent og Horthy så for seg etablering av sitt eget familiedynasti.<ref name="Sulyok"/><ref name="Seim"/> Tyve år senere fikk han embetet på livstid. Tiden fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 (da han ble avsatt) kalles Horthy-tiden.<ref name="Sulyok"/>

Han var som riksforstander i kongedømmet Ungarn landets statsoverhode og ledet landets forsvar, representerte Ungarn internasjonalt og kunne innkalle og oppløst parlamentet samt komme med lovforslag.<ref name="Lundstrom"/><ref name=":2">{{Kilde bok|forfatter=Thor, Clas|utgivelsesår=1992|tittel=Budapest: Europas hjerte|isbn=8210034189|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tiden|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206004}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Miklós Horthy|url=http://snl.no/Mikl%C3%B3s_Horthy|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-26|besøksdato=2022-11-19|språk=nb|fornavn=Vince|etternavn=Sulyok}}</ref> Statsministrene sto ansvarlig bare overfor Horthy selv.<ref name="Bigler">Bigler, R. M. (1974). Heil Hitler und Heil Horthy!. ''East European Quarterly,'' 8(3), 251.</ref>

Han tilhørte sterkt konservativ kretser som var typisk for den konservative ungarske lavadelen. Det ble ikke gjennomført noen sosiale reformer i Horthys regjeringstid. Han motsatte seg demokratiske reformer og forfulgte nokså åpenlyst venstreorienterte. Styret i mellomkrigstiden omtales som kristelig og nasjonalt orientert. Trolig satt hans personlige syn og personlighet klart preg på politikken i mellomkrigstidens Ungarn. Utenrikspolitikken under Horthy var revisjonistisk med mål om å justere landegrensene og revidere fredstraktaten etter første verdenskrig. Den revisjonsistiske politikken var et viktig grunnlag for Horthys relativt brede støtte i befolkningen.<ref name="Sulyok"/>{{rp|555}} [[Trianon-traktaten]] ble ansett som svært urettferdig av den ungarske befolkningen.<ref name="Sulyok"/>{{rp|559}}

Huszár gikk av 1. mars 1920 og Horthy utnevnte Sándor Simonyi-Semadam til statsminister med [[Pál Teleki]] som utenriksminister.<ref name="Sulyok"/>{{rp|556}} Simonyi-Semadams regjering undertegnet den svært upopulære [[Trianon-traktaten]] og ble presset til å gå av etter kort tid. [[Pál Teleki]] ble 19. juli 1920 ny statsminister med [[Imre Csáky]] som utenriksminister. Småbrukerpartiet var største i parlamentet og flere ledende representanter for bondebefolkningen var statsråder.<ref name="Sulyok"/>{{rp|560}} Parlamentet gjorde etter kort tid en lovendring som betydelig utvidet Horthys myndighetsområde. I september 1920 vedtok parlamentet en ''[[numerus clausus]]'' som bestemte at andelen studenter fra ulike folkegrupper ved universitetene skulle stå i forhold til folkegruppens andel av den samlede befolkningen: Bestemmelsen var [[antisemittisk]] fordi den tok sikte på å begrense andelen jødiske studenter (som var langt høyere enn de 6 % av befolkningen jødene utgjorde).<ref name="Sulyok"/>{{rp|561–562}}

=== Kamp om tronen ===
[[Gyula Gömbös]], Horthys allierte, var motstander av habsburgerne og ville ha en fritt valgt ungarsk konge i stedet. Horthy som hadde etablert et nytt maktapparat var lite interessert i å lå habsburgerne komme tilbake. Oppmuntret av monarkistene (også kalt «legitimistene») kom [[Karl I av Østerrike-Ungarn]] [[inkognito]] til [[Szombathely]] vest i Ungarn 26. mars 1921 og reiste deretter til Budapest med plan om å overta makten fra Horthy. Ententemaktene erklærte 3. april at de ikke ville godta en habsburger på tronen, hvorpå Horthy forklarte Karl at Ungarns lille hær på 35.000 soldater ikke ville kunne motstå en eventuell intervensjon fra utlandet. Horthy ga inntrykk av å være lojal mot Karl. Karl forlot derpå Ungarn 5. april 1921. Dette kuppforsøket fra Karl førte til at Telekis regjering gikk av 13. april og Teleki holdt seg unna politikk til 1938. Horthy utnevnte [[István Bethlen]] til statsminister etter Teleki.<ref name="Seim"/><ref name="Sulyok"/>{{rp|562–563}}

Karl gjorde i oktober 1921 et nytt forsøk på å innta tronen. Han unngikk grensekontrollen ved å fly et sveitsisk [[Junkers F13]] til [[Sopron]]. Karl samlet en hær av lojalister ledet av Antal Lehár og marsjerte mot Budapest. Horthy erklærte da unntakstilstand og fikk generalløytnant Pál Hegedüs til trekke tilbake støtten til Karl. Etter kortvarige kamper ved Budaörs gikk Karl med på våpenhvile. Nabolandene Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia ville ikke tillate at habsburgerne kom tilbake på tronen. Tsjekkoslovakiske myndigheter mobiliserte på bakgrunn av disse urolighetene sine styrker og krevde at Ungarn måtte avvæpnes. Karl ble tatt til fang og holdt en periode i husarrest ved Tihany-klosteret før han ble sendt ut av landet og endte med vestmaktenes hjelp i eksil på [[Madeira]]. De mislykkede kuppet styrket Horthys stilling og fremsto for befolkningen som det beste alternative til en konge. Parlamentet vedtok at habsburgerne ikke hadde noen rett til den ungarske tronen.<ref name=":4"/><ref name="Seim"/><ref name="CARC">{{Kilde bok|forfatter=Christensen, Chr. A.R.|utgivelsesår=1988|tittel=De store krigene|isbn=8252511988|isbn=8252511759|utgivelsessted=[Stabekk]|forlag=Bokklubben|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052008028}}</ref>

=== Fascismen og nazismen ===
Horthy sympatiserte med den fremvoksende fascismen i Italia og opprettet vennskapelige forbindelser med [[Mussolini]]. Senere innledet han samarbeid med Tyskland under [[Hitler]]s ledelse.<ref name="Lundstrom"/> Han utnevnte en rekke protyske ministre i 1930-årene.{{tr}} Da tyske myndigheter krevde at områder tatt fra dem av andre land etter krigen skulle gis tilbake, sluttet Horthy seg sammen med dem. I november 1938 kunne han reannektere en tredjedel av Slovakia, som før krigen hadde vært ungarsk, og fire måneder senere tok han også Ruthenia. Grenseendringer skjedde også på bekostning av [[Jugoslavia]].<ref name="Lundstrom"/> Etter at Horthy skjøv kommunistene fra makten i 1919 blomstret antisemittismen opp i landet, noe Horthy tolererte og dro nytte av.<ref name=":2"/><ref name=":5"/> Bela Kun og mange av kommunistene var jøder slik at kommunismen ble fremstilt som et jødiske komplott.<ref name="Heinrich"/>

I 1932 ble Horthy presset til å innsette den populære nasjonalisten og høyreekstremisten [[Gyula Gömbös]] som statsminister. Gömbös og Horthy hadde tidlig i 1920-årene stått hverandre nært politiske og vært allierte, mens Horthy utover i 1920-årene hadde lagt seg nærmere den mer moderate Bethlen. Gömbös anse seg som en ungarsk nasjonalsosialist, og under ham ble politikken mer radikal og styreformen enda mer autoritær.<ref name="Seim"/>

Horthys autoritære regime og undetrykking av liberale politikere og jøder førte til at en del akademikere forlot Ungarn. Legen [[Franz Alexander]] flyttet til Tyskland (i det psykoanalytiske fagmiljøet med [[Melanie Klein]] og [[Wilhelm Reich]]) og slo seg deretter ned i USA. Matematikeren [[John von Neumann]] og fysikeren [[Edward Teller]] forlot Ungarn til fordel for USA. Samfunnsøkonomen [[Karl Polanyi]] reiste til Storbritannia i 1930. Fysikeren [[Leó Szilárd]] reiste til Storbritannia i 1933. John von Neumann nevnte antisemittismen, usikkerheten og undertrykkingen under Horthy som grunner til at han forlot fødelandet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bergersen, Birger|utgivelsesår=1973|tittel=Hva USA skylder Hitler|isbn=8210008803|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tiden|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804026}}</ref>