Redigerer Mikael III (avsnitt)

=== Krig ===
[[File:Coronation of Basil the Macedonian as co-emperor.png|thumb|right|300px|Kroningen av Basilios makedoneren som medkeiser (til høyre)]]
Imperiets grenser var truet i flere områder. Bysantinske styrker ble slått av [[abbasidene]] i [[Pamfylia]] på [[Kreta]], og på grensen mot [[Syria]], men i 853 klarte en bysantinsk flåte på 85 skip å slå de arabiske styrkene. Under en ekspedisjon mot den østlige grensen og grensen mot araberne ble paulisianerne<ref>Gnostisk kristen sekt som oppsto i Armenia på 600-tallet</ref> tvunget til å bosette seg i [[Trakia]] og de mistet dermed kontakten med sine trosfeller og måtte bosette seg i en annen grenseregion<ref>Treadgold, s. 450-451</ref>. Mikael var også ansvarlig for undertrykkingen av [[slavere|sørslavere]] som var bosatt på [[Peloponnes]] <ref>Arhweiler og Laiou, s. 7-8</ref>.

I 855 og 856 kom det til konflikt mellom bysantinerne og det [[Det første bulgarske riket|bulgarske riket]]. Østromerriket ønsket å gjenvinne sin kontroll over enkelte områder i [[Trakia]] inkludert Filippopolis ([[Plovdiv]]) og havner rundt [[Burgas]]-bukta i Svartehavet. De bysantinske styrkene, ledet av keiseren og caesar Bardas, lyktes i å gjenvinne en rekke byer, blant dem Filippopolis, Develtus, Anchialus og Mesembria blant dem, samt regionen Zagora<ref>Gjuzelev, s. 130</ref>. På tidspunktet for dette angrepet var bulgarerne opptatt også av en krig mot [[frankerne]] under keiser [[Ludvig den tyske]] og [[Kroatia|kroatene]]. I 853 hadde [[khan]] [[Boris i av Bulgaria]] alliert seg med [[Rastislav av Moravia]] ([[Stormähren]]) mot frankerne. Bulgarerne ble beseiret av frankerne og som følge av dette skiftet moravierne side og truet bulgarerne<ref>Fine, s. 112</ref>.

Michael III tok aktivt del i krigene mot [[abbasidene]] og deres vasaller på imperiets østlige grense i tiden 856-863, og særlig i 857 da han sendte en hær på 50.000 mann mot [[emir]] [[Umar al-Aqta]] fra [[Melitene]]. I 859 ledet han personlig en beleiring av Samosata (en by i provinsen [[Euphratensis]] i Syria), men i 860 måtte han forlate ekspedisjonen for å slå tilbake et angrep fra [[Kievriket]] på [[Konstantinopel]]. I 863 beseiret Petronas emiren av [[Malatya]] i slaget ved Lalakaon, og feiret triumfen i hovedstaden<ref name="Treadgold, s. 452">Treadgold, s. 452</ref>.