Redigerer Mihail Sebastian (avsnitt)

=== ''De doua mii de ani... (I to tusen år)'' ===
Hans andre roman, ''De doua mii de ani'' («I to tusen år») (1934), førte til en skandale. I denne sterkt selvbiografiske boken tar han et oppgjør med «[[jødespørsmålet]]» i Romania: hovedpersonen, en student i București, ser seg ofte utsatt for antisemittiske angrep og ser seg dratt frem og tilbake mellom ortodoks jødedom og fullstendig assimilasjon, også mellom kommunisme og sionisme; han finner seg til slutt i det uforanderlige at han er rumensk jøde, med alle faktiske og formodne motsigelser og samfunnsmessige ulempene som dette medfører:
{{Sitat|Jeg skal aldri slutte å være jøde, fordi dette ikke er bare en rolle som man enkelt kan legge til siden … Selv om staten skulle si seg kompetent til å erklære meg for å være en båt, en isbjørn eller en fotoapparat, vil jeg ikke være noe annet enn en jøde, rumener, Donaumenneske. ‹For mye på en gang›, hvisker min indre antisemitiske stemme (for det finnes en slik én også, som jeg av og til fører mine samtaler med). Selvsagt, er det for mye. Men likevel er alle tre versjoner sanne.}}

For sin roman ba Sebastian sin mentor Nae Ionescu, som også opptrer i denne der in dem auch als [[Nøkkelroman|nøkkelromanen]] som filosofiprofessor hat, om et forord. Denne hadde nærmet seg mer og mer den antisemittiske politikken til Jerngarden, som også beropte seg på sin side Ionescus nasjonalistiske om ikke folkelig pregete foredrag. Allerede i 1920-årene hadde Ionescu uttalt seg i flere artikler mot den stadig økende antisemittismen i Romania, men gjorde en radikal helomvending. Ionescus forord til romanen ble dermed til en utilslørt antisemittisk smedeskrift. Ionescu rettferdiggjorde jødenes diskriminering som en historisk og teologisk uunngåelig følge av kristusmordet; jødene er en fare for den «kristelige orden»; jøder og kristne er «fremmedlegemer» for hverandre, hvis verdier og forestillinger i politikk og forretningslivet er uforenlige, de skiller seg til sjuedne og sist ganske grundig – metafysisk – i deres «generelle forståelse av eksistensen.»<ref>Vgl.</ref> Ionescu avsluttet forordet med følgende ord:
{{Sitat|Iosif Hechter, du er syk. Du er syk i ditt indre vesen, fordi du ikke kan annet enn å lide og fordi din lidelse har dype årsaker. Messias er allerede kommet, uten at du har gjenkjent ham. Iosif Hechter, føler du ikke hvordan kulden og mørken omgir deg?}}

Til tross for denne sterke fornærmelsen bestemte Sebastian seg å trykke romanen med dette forordet. Dette førte til en hittil usett kontrovers i rumenske litterære kretser. En lang rekke intellektuelle, blant andre Mircea Eliade, George Racoveanu og Mircea Vulcănescu deltok med artikler i debatten om romanen. Sebastian selv ble angrepet fra forskjellige hold: nasjonalistene anklaget ham for å fornærme det rumenske folk, andre, at han gikk hånd i hånd med Ionescu og dermed med fascistene. 1935 publiserte han i sitt forsvar boken «''Cum am devenit huligan''» («Hvordan jeg ble til en pøbel»). Som følge av bruddet med Ionescu forlot Sebastian avisen ''Cuvântul.''<ref>Hierzu ausführlich: Irina Livezeanu: ''A Jew from the Danube: Cuvântul, the Rise of the Right, and Mihail Sebastian''.</ref>