Redigerer Middelalderbyen Oslo (avsnitt)

=== To bydeler ===
Fra 1100-tallet kan byen sies å være delt i to bydeler beliggende på hver sin side av Bispealmenningen, med hver sin sognekirke: Oslos søndre bydel sognet til Clemenskirken, mens Oslos nordre bydel sognet til [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Det samlende sentrummet for de to kirkesognene var Bispealmenningens utløp i øst: [[Oslo torg]] (dagens kryss Bispegata – Oslo gate) med [[Domkirken i Oslo|byens første domkirke]] reist på begynnelsen av 1100-tallet: den imponerende [[Halvardskatedralen]] som velkjent landemerke.  I dag er middelaldertorget borte under Bispegatas østre forlengelse. Bispegatas forlengelse dekker også søndre del av St. Halvardskirkeruinen og kirkegården sør for denne.

{{sitat|I dag ligger de to atskilte maktområdene i hvert sin parkanlegg. Biskopens tydeliggjort og velstelt i Ruinparken, mens kongsmaktens ruiner og rester ligger i Middelalderparken. Begge har ruinene etter sine datidsstore kirker som det tydeligste minnet. Underveis mellom dem befinner ruinene etter Clemenskirken seg, antakelsesstedet for Oslos alder.|Leif Gjerland i [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Har-vi-glemt-at-Oslo-har-et-Nordens-Pompeii-7540135.html Aftenposten].|left}}

Oslo var et betydelig strandsted med [[kirke]] ([[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirken]]) og kirkegård allerede rundt år [[1000]]. Ifølge [[Snorre Sturlason|Snorres]] ''[[Heimskringla]]'' ble byen anlagt av kong [[Harald Hardråde]] i år [[1050]]. Senere arkeologiske utgravninger og forskning har slått fast at Oslo hadde bystruktur allerede mot slutten av [[vikingtida]]. Mot slutten av [[1000-tallet]] gjorde kong [[Olav Kyrre]] byen på øra til bispesete.

Rundt år [[1100]] ble Oslos daværende to [[stavkirke]]r, den gamle Clemenskirken og den gamle Mariakirken, erstattet med steinkirker. Kong [[Sigurd Jorsalfare]] påbegynte [[Hallvardskatedralen]] tidlig på [[1100-tallet]]: [[Katedral]]en ble oppkalt etter [[Hallvard Vebjørnsson|St. Hallvard]] av Husaby i [[Lier]] som ble skutt da han prøvde å redde en uskyldig, gravid kvinne som var anklaget for tyveri av to menn. Kirkens viktigste deler må ha stått ferdig i [[1130]], da kong Sigurd ble gravlagt i korets sørvegg. Hit ble liket av St. Halvard ført fra hans tidligere grav i Lier og skrinlagt i et praktfullt sølvskrin som ble plassert på høyalteret. Han ble Oslos skytshelgen.

[[1200-tallet]]s Oslo var i stor grad preget av store byggevirksomheter. Nedpå øra bygde kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] en ny [[Kongsgården i Oslo|kongsgård i stein og tegl]]. Biskopen erstattet en tidligere bispegård i tre med en ny i stein, [[Oslo Bispeborg]]. Et [[Dominikanerordenen|dominikanerkloster]] ([[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosteret]]) ble bygget inntil den noe eldre Olavskirken. Rundt 1290 etablerte [[fransiskanerordenen]] [[kloster]] i den sørøstlige randsonen av byen under den nordvendte skrenten av Eikaberg (nåværende [[Ekebergskrenten]]).

I 1299 døde kong [[Eirik II Magnusson]]. Da Eirik ikke hadde sønner, overtok broren kongemakten som [[Håkon V Magnusson]]. Håkon hadde Oslo som sitt hertugsete mens broren var konge, og han gjorde følgelig Oslo til sin faste kongeresidens. På samme tid begynte Håkon byggingen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], da våpenutviklingen gjorde kongsgården på øra til et enkelt mål for skyts fra [[Ekebergåsen]]. Tidlig på [[1300-tallet]] ble [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] bygget om til en stor teglkatedral med to kraftige vesttårn – et landemerke for innseilingen til byen. I [[1314]] bestemte Håkon at [[prost]]en i Mariakirken skulle være [[Norges rikes kansler|kansler]] og ha rikets segl «til evig tid» og slik gjorde han Oslo til rikets hovedstad. Håkon døde i [[1319]], og ble gravlagt i Mariakirken.

Under Håkon Magnusson nådde byen sitt største i utbredelse og kulturelt mangfold. Etter Håkons død var den politiske situasjonen lenge uklar og byen opplevde nedgangstider. Ikke minst [[svartedauden]] fra [[1348]] og flere senere pestepidemier og bybranner utgjorde tilbakeslag. I 1397 var [[Kalmarunionen]] et ufravikelig faktum. Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] blir alle kirke- og klostereiendommer lagt under den dansk-norske kongen som hadde sin hovedresidens i [[København]], og Oslo mistet de siste rester av å være et økonomisk tyngdepunkt.

Det ble gjort flere forsøk på å flytte byen nærmere [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], men bybeboerne bygget opp byen på branntomtene. Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] (forskning viser at dette kan ha vært den 14. bybrannen) brukte [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] makt og tvang byens befolkning til å gjenoppbygge byen etter moderne byplan rundt festningen. De gamle bytomtene ble overdekket med jord og omgjort til ladegård for å sikre forsyninger til garnisonen på festningen.