Redigerer Metan (avsnitt)

== Kilder til metan ==
[[Fil:MethaneInfographicGlobalCarbonProject2016ccBySa.png|mini|Diagramet viser de viktigste kildene og slukene for [[metan]] i millioner tonn CH<sub>4</sub>. Grønne piler viser naturlige strømmer, mens røde er menneskeskapte utslipp. {{byline|Global carbon projetc}}]]

De viktigste kildene til utslipp av metan er:
* Utslipp fra oppsamlinger av metan på havbunnen og fra [[mantelen]] i [[jorden]]s indre, blant annet gjennom utslipp fra [[leirvulkan]]er
* Utslipp av lagret metan fra smeltingen av [[tundra]]en i nordområdene<ref>NILU: [http://www.nilu.no/Nyhetsarkiv/tabid/74/language/nb-NO/NewsId/303/Mulig-a-bremse-nedsmeltingen-i-Arktis.aspx Mulig å bremse nedsmeltingen i Arktis?]</ref>
* Utvinning fra [[fossilt brensel]], først og fremst [[kullgruve]]r
* Utslipp fra dyrs prosesseringer av mat, først og fremst buskap, særlig [[klovdyr]]
* Produksjon av [[bakterie]]r ved dyrking av [[ris]]
* [[Anaerob]] nedbrytning av organisk materiale
* Utslipp fra industrien
* Aldringsprosessen i vanlig [[asfalt]]

Med industrialiseringen økte nivået av atmosfærisk CH<sub>4</sub>. Imidlertid har nivået siden 2000 sluttet å stige, men en stigning har blitt observert etter dette. Omstendighetene rundt dette er uklare. [[IPCCs femte hovedrapport|Klimapanelets femte hovedrapport]] anslår at det er «veldig stor» sannsynlighet for at stigningen siden industrialiseringen har menneskeskapte årsaker. Det anslås at de menneskeskapte kildene utgjør 50–65 % av de totale kildene.<ref name=Stocker475>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 475.]]</ref>

[[Fil:Cow (Disney's Animal Kingdom, 2005).jpg|thumb|left|17 prosent av metanutslippene kommer fra dyrs prosesseringer av mat. En eneste ku har blitt beregnet til å produsere rundt 400 gram metan per dag.]]

Et stor naturlig lager av metan er nedfrosne hydrater (klarater) i havsedimenter og i kontinentalskråninger, samt jord i [[permafrost]].<ref name=Stocker473/> Ved høyt trykk og lave temperaturer er disse stabile. Fremtidige temperatur eller trykkendringer kan frigjøre CH<sub>4</sub> til overliggende sjø eller landjord, og videre til atmosfæren.<ref name="ReferenceA">[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 474.]]</ref>

Hvor mye metan som finnes bundet opp i form av metanklatrat i sedimentet på havbunnen er ukjent, men trolig handler det om store mengder. At store mengder av slikt metan blir sluppet fri til atmosfæren er en forklaringsmodell for økende [[global oppvarming]] tidligere i jordens fortid, eksempelvis for rundt 55 millioner år siden, noen som utgjør slutten av den geologiske epoken [[paleocen]]. Noen kilder mener det handler om titusen millioner tonn.<ref>BBC: [http://www.bbc.co.uk/sn/tvradio/programmes/horizon/dimming_trans.shtml Global Dimming]</ref> 
Om den globale oppvarmingen fører til at disse varmes opp tilstrekkelig vil disse metankildene raskt kunne slippes fri til atmosfæren. Ettersom metan er 21 ganger mer potent [[drivhusgass]] enn [[karbondioksid]] vil det føre til en kraftig økning av drivhuseffekten, og dermed til en betydelig oppheting av jordkloden.

Leirvulkaner finnes på havbunnen, ofte i områder hvor det finnes [[olje]] og der hvor [[fjellkjede]]r holder på å dannes. Når leirvulkaner får utbrudd slipper de fra seg store mengder gasser, hovedsakelig metan og annen [[hydrokarbon]]er, men også [[helium]]. Trolig kommer disse gassene opp fra jordens mantel via dype forkastningssprekker. De mengder som slippes ut er altfor store til at de skal kunne tilhøre en lokal gassansamling og det vann som blir fraktet opp til overflaten ved utbrudd fører med seg emner som jod, brom og Bor (grunnstoff)|bor, noe som ikke kan komme fra lokalt sediment. Leirvulkaner finnes ofte i nærheten av lavavulkaner. Når det er tilfellet slipper leirvulkaner i nærheten av [[lavavulkane]]r ut ubrennbare gasser mens de som befinner seg lengre unna slipper ut metan.