Redigerer Menneskesmugling (avsnitt)

== Menneskesmugling nå ==
[[Fil:Mexican-American border at Nogales.jpg|thumb|right|Den tungt bevoktede grensen mellom  [[USA]] (t.v.) og [[Mexico]] splitter byene Nogales, Arizona og Nogales, Sanora.]]
I senere tid har menneskesmugling økt i omfang spesielt fra slutten av 1900-tallet da de fleste økonomisk velstående "[[vestlig]]e" landene innført mer eller mindre stopp i innreisemulighetene for personer som kommer fra fattige og konfliktfylte områder, og som dermed ikke har mulighet for å reise på formelle lovregulerte måter. Det er vanlig å kalle slik [[migrasjon]] ''[[ulovlig innvandring og opphold|illegal]]'', ''udokumentert'', eller ''irregulær'', men ikke all ulovlig grensepassering involverer nødvendigvis menneskesmuglere. Fra 1980-tallet har imidlertid slik innvandring blitt møtt med stadig strengere kontrolltiltak. Dette har sannsynlig ført til at den irregulære migrasjonen i stadig større grad også har blitt avhengig av nettverk spesialisert på internasjonal smugling av personer mot betaling, for å bli smuglett ''inn'' i de rike og sosialt stabile landene. 

Sett som en helhetlig, global industri har slik virksomhet ved årtusenskiftet blitt antatt å omsette for 5-7 milliarder US dollar årlig, og blir ofte knyttet til ulike former for [[organisert kriminalitet]], selv om mye slik virksomhet også foregår i meget liten skala og ved hjelp av personlige kontakter og venner. I [[Kina]] omtales personene profesjonelle menneskesmuglerne som ''snakeheads'', og kan ta titusener av dollar for transport til hovedsakelig [[USA]]. I [[Mexico]] snakker man om ''coyotes'', «prærieulver», som hjelper folk over grensen til USA. ''Scafistas'' er båtsmuglere som opererer i havområdene rundt Italia. Kurdere fra Irak kaller smuglerne sine for ''qachaqchi'' eller ''muharrib'' fra ordet ''harraba'': «å hjelpe noen å flykte». Og somaliere bruker ordet ''xambaar'', «transportør». Slik smuglingen har også blitt hardere kriminalisert over hele verden de siste 10-20 årene. Strafferammene for menneskesmugling har i Norge økt gradvis fra 6 måneder før 1988, til 6 år fra 2003. 

Det har det også blitt opprettet mer eller mindre offentlige organisasjoner og nettverk, som ikke bare stiller seg som talspersoner for en annen grensepolitikk, men også driver med smugling, skjuling og hjelp til ulovlig reisende og personer uten oppholdstillatelse og de nødvendige juridiske dokumenter («papirløse»). I Tyskland har også begrepet ''schleuser'' blitt tatt i bruk, med sine konnotasjoner til 2. verdenskrig og jødene. I Norge har bevegelsen blitt beste kjent gjennom [[kirkeasyl]]ene og andre såkalte ''skjulere''. Men også gratis assistanse fra venner eller idealister er i de fleste land etterhvert også kriminalisert.

I Norge antar politiet at ca. 80-90 prosent av personene som søker om [[Politisk asyl|asyl]] å ha fått hjelp av profesjonelle smuglere i løpet av reisen. På den ene siden kan dette være med på stemple asylsøkere som ulovlige innvandrere og «falske» [[flyktninger]], da de ikke kommer under [[FN]]s mandat, gjennom [[UNHCR]]. På den andre siden gjør mangel på legale veier og strenge grensekontroller menneskesmugling til den eneste måten å komme seg til et land som antas trygt for mange personer på flukt. Flyktninger har ifølge [[flyktningkonvensjonen]] fra 1951 også rett til å bryte lands innvandringsbestemmelser for å komme seg til et trygt land.