Redigerer Medeia (skuespill) (avsnitt)

== Dramaets historie ==
[[Fil:ZieglerMedea.jpg|thumb|Klara Ziegler som Medeia]]
Selv om dramaet ble betraktet som ett av de store skuespill i den vestlige dramatiske [[Kanon (kultur)|kanon]], reagerte det athenske publikum ikke med sympati og belønnet det kun med tredjeprisen ved festivalen Dionysia i 431 f.Kr. En mulig forklaring kan bli funnet i en [[skolia]] (kommentar) til linje 264 av stykket, som forsikret at tradisjonelt ble Medeias barn drept av korinterne etter at hun hadde rømt fra stedet.<ref>Ewans (2007), s. 55.</ref> Evripides' egen lesning og endring av myten kan ha fornærmet publikum like mye som hans første behandling av myten om [[Hippolytos (drama)|''Hippolytos'']] gjorde.<ref>McDermott (1989), s. 12; Powell (1990), s. 35; Sommerstein (2002), s. 16; Griffiths (2006), s. 81; Ewans (2007), s. 55.</ref>

På 300-tallet f.Kr. viser en rekke greske [[Greske vaser|vasemalerier]] i sørlige Italia representasjoner av myten om Medeia som er knyttet til Evripides' drama. Det mest kjente er et [[kratér]] (blandingskar for vann og vin) som i dag befinner seg i [[München]]. Imidlertid avviker disse representasjonene betydelig fra handlingen i stykket eller er for generelt for å støtte en direkte forbindelse til Evripides' behandling av myten. Det kan muligens reflektere en opposisjon til dramaets versjon, men den voldelige og mektige kvinneskikkelsen Medeia og hennes todelte vesen, både kjærlig og destruktiv, ble vanlig for de senere perioder i antikken og synes å ha inspirert tallrike tilpasninger som ble standard for de litterære samfunnsklassene.

Med gjenoppdagelsen av teksten på [[100-tallet]] e.Kr. i [[Roma]] ble dramaet tilpasset av latinske tragedieforfattere som [[Ennius]], [[Lucius Accius]], [[Ovid]], [[Seneca den yngre]] og [[Hosidius Geta]], og andre. Det ble oppdaget på nytt på 1500-tallets Europa under [[renessansen]], og i lys av den moderne litterære kritisk og forskning på [[1900-tallet]]. ''Medeia'' har fremmet og provosert ulike reaksjoner fra ulike kritikere og forfattere som har forsøkt å tolke stykket i lys av deres eget samfunn og kultur opp mot tidligere tiders oppfatninger. Det har ført til nye fortolkninger, kanskje særlig [[Feminisme|feministisk]] nylesning, til stykkets universale temaer om hevn og rettferdighet i et urettferdig samfunn.