Redigerer Medaljen for borgerdåd (avsnitt)

==Tildeling==
''Medaljen for borgerdåd'' i gull er tildelt forholdsvis få og nyter også derav meget høy prestisje. I gull er medaljen tildelt til sammen 28 nordmenn. Etter [[1945]] er ''Medaljen for borgerdåd'' i gull kun tildelt ti personer. ''Medaljen for borgerdåd'' i gull ble i [[1947]] tildelt [[Haakon VII|kong Haakon]], etter initiativ fra regjeringen. Tildelingen skjedde i forbindelse med kongens fødselsdag. Statsminister Gerhardsen begrunnet tildelingen ved å vise til at «Ved virke for landet og folket gjennom de mange år, i krig som i fred, har Deres Majestet realisert sitt valgspråk «Alt for Norge»» og videre at «Statsrådets medlemmer finner ikke å kunne gi et bredere og verdigere uttrykk for de følelser som i dag besjeler hele folket enn ved i ærbødighet å anmode Deres Majestet om heretter å bære Borgerdådsmedaljen i gull.»<ref>«Borgerdådsmedaljen i gull til Kongen», ''Verdens Gang'', 4. august 1947, s. 2.</ref>

I etterkrigstiden ble medaljen i gull også tildelt framstående politikere som [[Johan Nygaardsvold]], [[Carl Joachim Hambro d.e.|Carl Joachim Hambro]], [[Trygve Lie]] og [[Einar Gerhardsen]], samt embetsmenn som [[Paal Berg]] og [[Wilhelm Thagaard]]. Gerhardsen aksepterte ''Borgerdådsmedaljen'' fordi den tildeles av regjeringen og ikke av kongen.<ref>Stål Talsnes og Per Nygaard: «Gro-ja til monarkiet», ''VG'', 22. september 1989, s. 19</ref> Forfatteren [[Johan Falkberget]] ble også tildelt første klasse av Medaljen for borgerdåd. I [[1973]] ble medaljen i gull, etter regjeringens initiativ, tildelt [[Olav V|kong Olav]]. Tildelingen skjedde i forbindelse med kongens 70-årsdag. Den siste tildeling av ''Medaljen for borgerdåd'' i gull fant sted i [[1995]], da [[Jens Christian Hauge]] ble hedret med denne utmerkelsen av regjeringen under ledelse av [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Gro Harlem Brundtland]].<ref>Sjelden heder til Jens Chr. Hauge, Aftenposten, 6. mai 1995, s. 2</ref>

Medaljen for borgerdåd i sølv ble før [[1920]] tildelt i et større antall, deretter med avtagende hyppighet. I sølv ble medaljen i årene etter 1945 tildelt ti personer. Sølvmedaljen ble siste gang tildelt i [[1960]].<ref>''Norges statskalender 1993'', 121. Årgang, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993, avsn. 1276.</ref> I etterkrigstiden viste begrunnelsene for tildeling av ''Medaljen for borgerdåd'' i sølv til «langt og fortjenstfullt samfunnsnyttig virke.»<ref>Se ''Verdens Gang'', 21. mai 1949, s. 2; 22. oktober 1949, s. 2; 5. mai 1951, s. 2; 11. august 1951, s. 2; 15. september 1951, s. 2 og 31. mai 1955, s. 2.</ref> Blant mottakerne noteres titler som tidligere lensmann, stadsfysikus, gårdbruker,  fylkeslandbrukssjef og fabrikkeier.

Ettersom tildeling skjedde ved regjeringen ble ''Medaljen for borgerdåd'', særlig i tiden etter 1945, ansett som en aksepterbar utmerkelse også av dem som var motstandere av det kongelige ordensvesen, og som derfor ikke ville motta [[St. Olavs Orden]]. Medaljen var i så henseende også et alternativ til [[Kongens fortjenstmedalje]].

Medaljen tilfalt i hovedsak menn. Den første tildeling til en kvinne, Inger Nakken, fant sted i [[1851]].  Nakken fikk medaljen for å ha reddet elleve mennesker fra drukningsdøden. Ikke bare var hun den første kvinnen som fikk medaljen, hun var også den første samen som fikk en slik heder.

Inntil [[1885]] ble Medaljen for borgerdåd også tildelt utenlandske statsborgere. I gull ble den tildelt utlendinger bare ved to anledninger, i [[1862]] og [[1874]]. I sølv ble ''Medaljen for borgerdåd'' tildelt utledninger i langt større antall. Det ble til sammen utdelt 171 sølvmedaljer til utenlandske borgere.<ref>''Norges Statskalender for Aaret 1873'', s. 311-313; ''Norges Statskalender for Aaret 1882'', s. 247-249 og ''Norges Statskalender for Aaret 1886'', s. 266-267.</ref>

Medaljen er mottakerens eiendom.