Redigerer Maud Gonne (avsnitt)

=== Tidlig karriere ===
[[Fil:Maude Gonne McBride nd.jpg|thumb|Maud Gonne McBride, ingen dato.]]
I 1882 ble hennes far plassert i Dublin som militær offiser. Hun fulgte ham og ble værende hos ham helt til han døde. Hun vendte tilbake til Frankrike etter en omgang med tuberkulose. Der møtte hun og ble forelsket i den konservative journalisten og politikeren [[Lucien Millevoye]]. De var begge opptatt av kampen for irsk uavhengighet og å gjenvinne [[Alsace-Lorraine]] tilbake for Frankrike etter at området var blitt tysk. Hun vendte tilbake til Irland og arbeidet utrettelig for å få løslatt irske politiske fanger fra fengslene. I 1889 møtte hun for første gang poeten [[William Butler Yeats]], som ble forelsket i henne. Foruten å dikte om henne, sammenligne henne med [[Helena]] fra [[Troja]], fridde han fire ganger mellom 1891 og 1901 uten at hun sa ja.<ref name="independent">[http://www.independent.co.uk/life-style/love-sex/romance-passion/great-lovers-a-celebration-of-true-romance-1895508.html?action=gallery&ino=45 William Butler Yeats and Maud Gonne MacBride], The Independent</ref>

I [[1890]] reiste hun tilbake til Frankrike hvor hun på nytt møtte Millevoye. I 1891 var hun kortvarig innom den [[Esoterikk|esoteriske]] bevegelsen [[Golden Dawn]] hvor særlig Yeats hadde vært aktiv.<ref>[http://www.bibliotecapleyades.net/bb/yeats.htm Brother Yeats]</ref><ref>McCallum, Christi Michelle (2005): [http://diginole.lib.fsu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=3601&context=etd «'And They'll March With Their Brothers to Freedom': Cumann na mBan, Nationalism, and Women's Rights in Ireland, 1900-1923»] {{Wayback|url=http://diginole.lib.fsu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=3601&context=etd |date=20141231165341 }} (PDF), ''Electronic Theses, Treatises and Dissertations''. Paper 2618, s. 9</ref> Mellom 1891 og 1894 fikk hun og Millevoye to barn sammen, Georges og Iseult. Kun det andre barnet, en pike ved navn Iseult, vokste opp. Mange i Dublin mistenkte at Yeats var faren, men Iseult var kjent med Millevoye og visste at han var faren. Ettersom hun var født utenfor ekteskap presenterte Maud Gonne henne lenge som sin niese. Da Iseult Gonne var 23 år gammel fridde den 52 år gamle William Butler Yeats til henne (og fikk samme svar som av moren). Iseult hadde også en kort affære med [[Ezra Pound]]. Da hun var 26 år gammel giftet hun seg med den irsk-australske romanforfatteren Francis Stuart. Han var 18 år gammel.<ref name="Amanda">French, Amanda (2002): [http://amandafrench.net/amandafrench/files/IseultGonne.pdf «'A Strangely Useless Thing': Iseult Gonne and Yeats»] (PDF) i: ''Yeats Eliot Review: A Journal of Criticism and Scholarship'' '''19''':2, s. 13-24</ref>

I løpet av 1890-årene reiste Maud Gonne omfattende i [[England]], [[Wales]], [[Skottland]] og [[USA]] for å drive kampanje for den irske uavhengighetssaken. I [[1899]] var hennes forhold til Millevoye over. Gonne, i opposisjon til britenes forsøk på å skaffe seg lojalitet fra unge irlendere på begynnelsen av 1900-tallet, kjempet for å bevare irsk kultur under den britiske koloniseringen og grunnla [[Inghinidhe na hÉireann]] påsken 1900.<ref>Det kan oversettes som «Erins døtre»</ref> 29 kvinner møtte opp ved første møte. De besluttet å «bekjempe på alle vis engelsk innflytelse som gjorde så mye skade på det irske folks kunstneriske smak og forfinelse».<ref>McCoole, Sinead (2004): ''No Ordinary Women: Irish Female Activists in the Revolutionary Years 1900-23''. The O'Brien Press Dublin, s. 20-21</ref>

I sin selvbiografi skrev hun: «Jeg har alltid hatet krig og jeg er av vesen og filosofi en pasifist, men det er de engelske som har tvunget krig på oss, og krigens første prinsipp er å drepe fienden.»<ref>Gonne, Maud; Jeffares, A. Norman; White, Anna MacBride (1995): [http://books.google.com/books?id=PyRDfSepAdUC&lpg=PR1&pg=PA115#v=onepage&q&f=false ''The autobiography of Maud Gonne : a servant of the queen'']. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-30252-2. s. 115</ref>