Redigerer Matteo Renzi (avsnitt)

===Politisk karriere ===
Renzi ble i 1999 lokal leder i [[Partito Popolare Italiano (1994–2002)|PPI]] og fra 2002 koordinator for [[Democrazia è Libertà – La Margherita]]. Etter fusjonen av i 2007 av La Margherita og en rekke andre partier, gikk han inn i det nystiftede Partito Democratico.

I denne perioden arbeidet han i familiens markedsføringsbedrift.<ref name="mr" />

Renzi var i perioden 2005 til 2009 leder (president) av provinsen [[Firenze (provins)|Firenze]]<ref>[http://en.comune.fi.it/administration/municipality/city_mayor.htm Firenzes offisielle internettside] besøkt 15. februar 2014</ref> og ble i 2009 utnevnt som ordfører i byen Firenze.<ref>[http://italychronicles.com/matteo-renzi-takes-florence/ italychronicles.com] {{Wayback|url=http://italychronicles.com/matteo-renzi-takes-florence/ |date=20171107023940 }} besøkt 13. februar 2014</ref> Gjennom sitt virke som ordfører i Firenze har han styrket sin folkelige popularitet, gjennom å fokusere på grønne lunger i byen, forhindre trafikkdød og ved å gjøre om flere gater til gågater.<ref name="nrk11552492" />

Under forberedelsene til [[parlamentsvalget i Italia 2013]] tapte Renzi det interne partivalget mot [[Pier Luigi Bersani]] som ble partiets førstekandidat ved valget.<ref>[http://www.repubblica.it/static/speciale/2012/primarie-pd/risultati/ reppublica.it: resultatene ved partivalget] besøkt 18. februar 2014</ref>

I en uravstemning 8. desember 2013 ble han valgt som leder (''segretario'') av Partito Democratico.<ref>[http://www.partitodemocratico.it/utenti/profilo.htm?id=3348 partiets internettside]   {{Wayback|url=http://www.partitodemocratico.it/utenti/profilo.htm?id=3348 |date=20140222204636 }} besøkt 13. februar 2014</ref> Daværende statsminister [[Enrico Letta]] stemte for en annen kandidat ved valget.<ref>[http://www.zeit.de/politik/ausland/2013-12/renzi-parteivorsitz-italien Die Zeit, nettutgaven: ''Matteo Renzi ist neuer Chef der Demokratischen Partei''] besøkt 14. februar 2014</ref> Letta tapte senere støtten fra eget parti og den 14. februar 2014 leverte han sin avskjedssøknad.<ref>[http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article2766889.ece «Sonderingene i gang i Italia»], ''DN.no'', 15. februar 2014.</ref> 17. februar ble Matteo Renzi bedt om å danne ny regjering.<ref>[http://www.nrk.no/verden/renzi-skal-danne-regjering-i-italia-1.11549318 Renzi skal danne regjering i Italia], nrk.no 17. februar 2014</ref> Valget av Rezi både som partileder og som statsministerkandidat er oppsiktsvekkende, da det aldri har vært en så ung person inn i disse vervene i Italia, og det representerer et brudd med «det gamle».<ref name="nrk11552492" />

I en avstemning i [[Italias senat]] 25. februar 2014 fikk Renzis regjering et avgjørende tillitsvotum fra et flertall av senatorene, noe som ble tolket som at han fikk et viktig politisk armslag.<ref name="nrk11567208">[http://www.nrk.no/verden/renzi-fikk-tillit-1.11567208 Renzi fikk tillit og politisk armslag], nrk.no, 25. februar 2014</ref> Renzi lovet raske endringer i skattesystemet, arbeidsmarkedet og i den offentlig administrasjonen, samt gjennomgang av velferdordningene, utdanningssystemet og ville innføre et garantifond for mindre bedrifter.<ref name="nrk11567208" />

I desember 2016 tapte Renzi [[Folkeavstemningen om endringer i Italias grunnlov 2016|folkeavstemningen om grunnlovsendring]] som han hadde tatt initiativet til. Da avstemningsresultatet var klart kunngjorde han at han ville gå av. President [[Sergio Mattarella]] ba ham om å fortsette inntil budsjettet for 2015 var vedtatt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Matteo Renzi's resignation temporarily 'frozen' by Italian president|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2016/dec/05/matteo-renzis-resignation-frozen-by-italys-president|besøksdato=2016-12-06|etternavn=Kirchgaessner|fornavn=Stephanie|dato=2016-12-05|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>