Redigerer Matauk (avsnitt)

=== Egg ===
Sanking av [[egg]] fra ville [[fugler]] som [[måke]] og [[ærfugl]] er en gammel [[tradisjon]] i Norge, fra den tiden da folk stort sett var selvforsynt. Retjing ble det kalt. Land og øyer kunne være eid av noen, mens andre hadde retjeretten på det samme området. Retjing innebærer en fornuftig forvaltning av naturens overskudd. Uttrykket ''tjyvretjing'' (tyvretjing) ble brukt om folk som sanket uten rett. Eggene «sømmes» for å bedømme om de er ferske eller ikke. Sømming er når man vurderer mengden luft i eggene etter deres flyteevne. Egg som ligger helt flatt på bunnen i eks en bøtte vann, er ''blodferske'', mens egg der den butte enden løfter seg er ''ongåt'' (ikke ferske).{{tr}} Eggsanking i bratte fuglefjell var ikke ufarlig og det kunne lett skje fallulykker under sankingen. Én slik ulykke som kostet et menneskeliv skjedde i Syltefjord i Finnmark i 1943.<ref name="olsen"/>

Fiskere i ishavet fra 1820-årene og utover sanket egg både til matauk og salg fra fuglefjell på [[Bjørnøya]]. Etter at [[Svalbard]] og Bjørnøya kom under Norge i 1925 kom det etter hvert på plass lover som beskyttet fuglelivet ved å regulere sanking, fangst og jakt.<ref name="rossnes"/> I perioden 1952 til 1970 er det anslått at det ble sanket over 500&nbsp;000 egg fra fuglefjellene på Bjørnøya.<ref name="sak"/>

I dag reguleres eggsanking i det meste av Norge ved forskrift basert på [[naturmangfoldloven]] og [[viltloven]],<ref name="forjakt" /> men Svalbard har egne lover og forskrifter,<ref name="svalbardloven"/> og finnmarksloven gir innbyggere i kommuner i Finnmark spesielle rettigheter på [[finnmarkseiendommen]].<ref name="finnmarksloven"/> I Norge kan det sankes egg av [[gråmåke]], [[grågås]], [[kanadagås]], [[kvinand]], [[sildemåke]], [[snøgås]], [[stripegås]], [[svartbak]] og ærfugl slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».<ref name="forjakt"/>