Redigerer Massakrene på Sankt Brictiusdagen (avsnitt)

== Historikernes vurdering ==
Historikerne har generelt forstått massakren som en politisk handling som bidro til å provosere fram Svein Tjugeskjeggs invasjon i 1003.<ref name="stenton_380"/>  Simon Keynes beskrev det som en «såkalt» massakre, og som var reaksjonen til et folk som hadde blitt plyndret og drept i et tiår. Den var antagelig ikke rettet mot innbyggerne i [[Danelagen]], men mot leiesoldater som hadde vendt seg mot sine oppdragsgivere.<ref>Keynes, Simon (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-8915?docPos=2 Æthelred II], ''Oxford Dictionary of National Biography'' <small>betalingsmur''</small></ref> 

Ryan Lavelle, Æthelreds biograf, som Frank Stenton, har også stilt spørsmål ved utstrekningen av drapene, og argumentert at de kunne ikke ha blitt utført i [[Danelagen]] hvor danene ville ha vært for mange og for sterke, og at det sannsynligvis var begrenset til grensebyer som Oxford, og større byer med en relativ liten dansk eller norrøn befolkning, som [[Bristol]], [[Gloucester]] og [[London]]. Han kommenterte den bemerkelsesverdige mangelen på anger fra Æthelred i det kongelige charter. Lavelle vurderer massakren ikke så mye som en kongelig ordre som utnyttelsen av et folkelig fremmedhat og [[millenarisme]].<ref>Lavelle, Ryan (2008): ''Aethelred II: King of the English'', The History Press, s. 104-109</ref>

Audrey MacDonald forstår massakrene som den handlingene som til sist førte til at Sveins sønn [[Knut den mektige|Knut]] ble konge av England i 1016.<ref name="MacDonald"/>