Redigerer Mary Anderson (skuespiller, født 1859) (avsnitt)

===Teaterkarriere===
I 1875 opptrådte Mary Anderson for første gang på teaterscenen, i en veldedighetsforestilling i ''Macauley’s Theatre'' i Louisville. Hun spilte Julie i Shakespeares [[Romeo og Julie]]. Manageren Barney Macauley så hennes talent og lot henne opptre én uke til i rollen som Julie; deretter fikk hun roller som Julia i ''The Hunchback'' (norsk: ''Den pukkelryggede'') av [[Sheridan Knowles]], som Bianca i [[Henry Hart Milman]]s ''Fazio'', og i [[R. L. Sheil]]s ''Evadne''.
[[Fil:Stage-actress-maryanderson.jpg|left|150px|thumb|Mary Anderson]]
Videre engasjementer i [[St. Louis (Missouri)|St. Louis]], [[New Orleans]] og ved [[John McCullough]]s teater i [[San Francisco]] førte til en kontrakt med [[John T. Ford]]. I 1877 spilte hun ''[[Macbeth (skuespill)|Lady Macbeth]]'' i hans teater i [[Washington, D.C.]] og dro med denne forestillingen på en omfattende turné rundt i USA. Hun fikk et seksukers engasjement i [[Edward George Bulwer-Lytton|Edward Bulwer-Lyttons]] ''The Lady of Lyons'' ved [[5th Avenue Theatre]] i New York. Anmeldelsene spriket, men publikum var åpenbart mest enige med de mest positive og hun fikk tilnavnet «Vår Mary».{{tr}}

Det fulgte en tolv år lang karriere med ubrutte suksesser med regelmessige opptredener i New York og på turneer landet rundt. I 1879 bega hun seg på en reise til Europa, og der traff hun [[Sarah Bernhardt]] og [[Adelaide Ristori]].

I 1883, etter å ha spilte hovedrollen i en amerikansk oppsetning av stykket [[Pygmalion av Galatea|''Pygmalion av Galatea'']] av [[William Schwenck Gilbert|W. S. Gilbert]], dro hun til [[London]] og opptrådte ved [[Lyceum Theatre (London)|Lyceum Theatre]] der. Hun hadde seks suksessrike år i England,{{tr}} og opptrådte ved ''Shakespeare Memorial Theatre'' i [[Stratford-upon-Avon]]. Under dette oppholdet ble hun kjent med forfatteren [[William Black]].

I 1887 opptrådte hun i London i dobbeltrollen Perdita / Hermione i ''[[Vintereventyret]]'' (som første skuespillerinne som spilte begge rollene i samme oppsetning{{tr}}). Produksjonen ble oppført 160 ganger og ble også spilt i USA.{{tr}} 

I 1889 hadde Mary Anderson et sammenbrudd på scenen i Washington. Hun oppløste sitt selskap og erklærte i en alder av 30 år at hun trakk seg tilbake fra scenelivet. Noen kommentatorer, særlig i britisk presse, tilskrev dette negative teateranmeldelser etter hennes tilbakekomst til USA.<ref>[http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9E07E6D71131E233A25754C0A9669D946096D6CF ''Return of Mary Anderson''.] In: ''New York Times'', 7. oktober 1911</ref>  Forfatterinnen [[Willa Cather]] gikk lenger enn dette, og mente at det var en særlig sårende kritikk fra en nær venn som hadde gått inn på henne.<ref>Bernice Slote (utg.): ''The Kingdom of Art:  Willa Cather’s First Principles and Critical Statements''. University of Nebraska Press, Lincoln 1966. [http://books.google.co.uk/books?id=RLlxuJ4-RV8C&pg=PA156&dq=%22Mary+Anderson%22+journalist&sig=zPAopmapyMQ_X0pssaFqpZIhNxE Google Books]</ref>