Redigerer Marstein fyr (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Marstein fyr skytestilling.jpg|miniatyr|Mange av skytestillingene fra andre verdenskrig er fortsatt intakte]]
I tillegg til at fyret har en viktig plassering for navigasjon, har øya også hatt en viktig strategisk plassering i kontrollen med skipstrafikken til og fra Bergen. Under [[andre verdenskrig]] ble Marstein derfor besatt av tyske styrker og på det meste var 43 mann stasjonert på øya.<ref name="fyrmeister">''Frisk fyrmeister'', Marsteinen, 4. juli 2002</ref> De bygget kanonstillinger og installerte [[antiluftskyts]] som skjøt ned minst ett britisk fly i løpet av krigen. Tyskerne hadde konfiskert en britisk tråler som de brukte til praktiske formål i forbindelse med operasjonene på fyret, denne forliste etter å ha grunnstøtt på Ivarsflua som ligger mellom Litle Marstein og [[Storakalsøy]].

Korsfjorden, som starter ute ved fyret, var minelagt, og 23. januar omkom fiskeren August Arnesen og sønnen Harald Arnesen da fiskebåten deres MS «Vathne» gikk på en mine like ved Marstein og forliste.<ref>[https://www.nb.no/items/e23e58d67657e83f8b7b0bb19fd345ae?page=175 Våre falne, 1939–1945], 1948, s. 165-166 (Nasjonalbiblioteket)</ref>

23. januar 1943 gikk syv [[motortorpedobåt]]er (MTB) ut fra [[Lerwick]] på Shetland under ledelse av [[Harald Risnes]] med mål om å ødelegge [[Stordø Kisgruber]] ved [[Sagvåg]] som produserte [[svovelkis]] som ble benyttet i den tyske krigsindustrien. Mens fem av båtene satte kursen mot Stord siktet de to siste seg inn på Marstein for å iscenesette et angrep for å avlede tyskernes oppmerksomhet fra hovedmålet. De tyske styrkene på Marstein oppdaget de to norske båtene natt til 24. januar idet de prøvde å legge seg i ly av Lille Marstein, og de ble beskutt med kanoner. De allierte soldatene besvarte ilden, og traff også tårnet med noen skudd, men uten å gjøre nevneverdig skade på materiell eller personell.<ref>[https://www.nb.no/items/2432e19bcde495f82920adcb3843b32f?page=305 Krigens dagbok], Forlaget Det Beste, 1984, s. 303 (Nasjonalbiblioteket)</ref> Den ene MTB-en kom imidlertid under heftig beskytning, og tyskerne fikk inn flere treff både over og under vannlinjen. Et [[prosjektil]] eksploderte og satte en ammunisjonskasse i brann. I frykt for at alt skulle eksplodere tok to matroser affære, åpnet kassen og fikk kastet de brennende magasinene over bord. Ingen av besetningsmedlemmene ble drept, men to ble såret.

Parallelt med dette var de øvrige fem båtene ankommet Sagvåg og tyske soldater fikk varslet marinekommandoen som reagerte med å sende en [[minesveiper]] fra [[Bergen]] og en fra [[Haugesund]]. Avledningsmanøveren viste seg vellykket ved at minesveiperen som var sendt fra Bergen oppdaget beskytningen med [[sporlys]] da den kom ut i [[Korsfjorden]], og valgte da å sette kursen ut mot Marstein i stedet for å følge [[Langenuen]] sørover. Da minesveiperen kom frem var de to norske MTB-ene allerede kommet seg unna og på retur til de britiske øyer, da det viste seg at de tyske kanonene ikke hadde klart å påføre dem avgjørende skade. Minesveiperen fra Haugesund nådde heller ikke fram til Sagvåg før de fem MTBene hadde forlatt åstedet etter vellykket sabotasjeoppdrag. Operasjonen fikk rosende omtale av den britiske marinekommandoen, og skapte tilsvarende hodebry for den tyske kommandoen som til da hadde regnet innaskjærs farvann langs norskekysten for trygt.<ref>Steen, E. A.: [https://www.nb.no/items/2fbf00a18f92ebc5da5f3ba9db355f9e?page=293 Marinens operasjoner fra baser i Storbritannia m.v.], 1963, 292-296 (Nasjonalbiblioteket)</ref>

Det var også nordmenn som tjenestegjorde på Marstein under krigen. I september 1943 skulle de to unge bergenserne Leif Slåtten og Birger Magnussen ro fra Marstein og inn til [[Bakkasund]] for å hente post. Da de ikke kom tilbake ble de etterlyst og fire dager senere ble båten deres funnet knust vest for Kalve.<ref>''To unge bergensere'', Bergens Tidende, 20. oktober 1943</ref> De to ungdommene ble senere funnet druknet.

[[Fil:Marstein fyr bølgebryter.jpg|miniatyr|Den første bølgebryteren ble bygget i 1950, men ble knust av uværet «Inga» i 2005.]]

Da krigen var over kunne man konstatere at to kraftige bombeangrep fra de allierte sommeren 1940 hadde gitt store skader på bygningene, mens manglende vedlikehold og feilbruk også hadde ødelagt mye av det tekniske utstyret.<ref name="baatliv"/><ref name="ruvende"/> I 1949 ble det derfor igangsatt en totalrenovasjon, der det gamle tårnet ble revet og erstattet med et nytt. Samtidig ble en beskyttelsesmur i betong bygget på vestsiden for å verne bygningene mot bølgene. Skytestillingene fra krigen er bevart den dag i dag. Restene av det gamle fyret ble dumpet ned i kløften som strekker seg på langs fra vest til øst på øya, og for hver gang det er kraftig storm skylles disse restene lenger inn i kløften.

Etter krigen ble fyret en av mange observasjonsposter langs norskekysten under [[den kalde krigen]], og fyrvokterne fikk oppgaven med å rapportere om passerende russiske skip. Blant fyrmesterne i etterkrigstiden var Åge Telle som var 14 år gammel da han opplevde den skjebnesvangre skuddvekslingen i [[Telavåg]] som førte til at [[Josef Terboven]] bestemte seg for å utslette bygda.<ref name="attende">''Attende til Marstein fyr'', Marsteinen, 24. august 2017</ref><ref>''I kryssild som 14-åring'', VG, 15. januar 2005</ref><ref>''En hardhaus av de sjeldne er 90 år'', VestNytt, 12. juli 2017</ref> Telle tjenestegjorde totalt 29 år på Marstein.<ref>Bratteli, Randi: [https://www.nb.no/items/51c27a7bec3d81e6b3b98d887a6f1c53?page=87 Vi som aldri kan glemme], Gyldendal, 1990, s. 87 (Nasjonalbiblioteket)</ref>