Redigerer Maria Louise Ramé (avsnitt)

===Karriere===
Ouida debuterte som forfatter i 1863 da hun var 24, med romanen ''Held in Bondage''.<ref name="Cosmo">{{cite web|title=Cosmopolis History of The Langham|url=http://www.cosmopolis.ch/travel/the_langham_london.htm|access-date=20. oktober 2010}}</ref> 
Hun utmerket seg med sin ekstravagante stil og redsel for moralsk følsomt stoff. Hennes tidlige romaner var ofte eventyrlige og sensasjonelle, mens de senere er romantiske beretninger i et historisk miljø. Hun skrev også [[barnebok|barnebøker]]. 
[[Fil:Ouida_cartoon.png|thumb|Karikatur fra ''Punch'', 1881.]]
Til hennes mest kjente verker hører ''Under two Flags'' (1867) og ''A dog of Flanders'' (1872), som begge er blitt filmatisert flere ganger.<ref name="barnett">barnett{{Ufullstendig referanse}}</ref> ''Under two Flags''  beskriver britene i [[Algerie]]; den uttrykker sympati med de franske kolonisatorer (kalt ''[[pieds noirs]]'', «svartføtter») som Ouida identifiserte seg sterkt med, og i noen grad med araberne.<ref>Leibfried, Philip, ''Films of the French Foreign Legion'', BearManor Media, Duncan OK, 2011</ref> [[Jack London]] oppga hennes roman ''Signa'' som han hadde lest som åtteåring, som en av de åtte årsakene til hans egen litterære suksess.<ref>London, Jack (1917) ''Eight Factors of Literary Success'', in Earle Labor, (ed.) (1994) Viking Penguin. ''The Portable Jack London'', p. 512. «In answer to your question as to the greatest factors of my literary success, I will state that I consider them to be: Vast good luck. Good health; good brain; good mental and muscular correlation. Poverty. Reading Ouida's ''Signa'' at eight years of age. The influence of [[Herbert Spencer]]'s ''Philosophy of Style.'' Because I got started twenty years before the fellows who are trying to start today.»</ref>

På 1860-tallet var Ouida en veletablert forfatter og salongvertinne med base i [[London]], omgitt av tidens britiske kulturpersonligheter. Til hennes salong kom det militære, politikere, litterære størrelser som [[Oscar Wilde]], [[Algernon Swinburne]], [[Robert Browning]] og [[Wilkie Collins]], og kunstnere som [[John Everett Millais]].<ref name=Cosmo /> 

I 1871 flyttet hun til [[Italia]] og slo seg ned like utenfor [[Firenze]], hvor hun fortsatte å skrive og førte en eksentrisk tilværelse.<ref name="barnett" /> Hun foretrakk å skrive sitt etternavn som de la Ramée for å fremstå som adelig.

Den irske [[lyriker]]en William Allingham (1824-89)<ref>[http://famouspoetsandpoems.com/poets/william_allingham/biography «William Allingham»]</ref> beskrev henne i sin [[dagbok]] i 1872 som kortvokst, med «''et dystert, intelligent ansikt''» og «''en stemme som en [[forskjærkniv]]''.»<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/160490983/maria-louise-ram%C3%A9 «Maria Louise Ramé», ''Findagrave]</ref> Skjønt hun solgte godt, levde hun over evne, leide villaen Farniola, bestilte alle sine antrekk fra Paris-designeren Charles Worth<ref>[https://www.metmuseum.org/toah/hd/wrth/hd_wrth.htm Motehuset Worth i Paris]</ref> og inntok sine måltider på restauranten Doneys, møteplass for briter i Firenze. En stund var hun forelsket i en italiensk sanger, før hun falt for adelsmannen [[marki]] della Stufa, som imidlertid var i et forhold til den engelske historikeren Janet Ross.<ref>[https://www.theflorentine.net/2023/03/06/my-florentine-heritage-antony-beevor/] [[Antony Beevor]] om Janet Ross i Toscana</ref> Dette såret Ouida dypt, men inspirerte henne til romanen ''Friendship''. Hun trakk seg tilbake og levde nærmest isolert med hundene sine til hun måtte flytte fra villaen på grunn av ubetalt husleie. Deretter flakket hun om fra losjihus til losjihus i Firenze, sammen med sin gamle mor og sine kjære hunder. I 1895 fikk hun innpass i en villa utenfor [[Lucca]] der hun gjenopptok skrivingen, selv om bøkene hennes for lengst var gått av mote.<ref>Karl Shaw: ''Oddballs and eccentrics'' (s. 23)</ref>

Hun ble tilbudt en ''civil list''-[[pensjon]] på £ 150 i året av statsminister sir [[Henry Campbell-Bannerman]], etter søknad fra [[Alfred Austin]], politikeren George Wyndham<ref>[https://www.britannica.com/biography/George-Wyndham «George Wyndham», ''Britannica]</ref> og lady Walburga Paget,<ref>[https://thethinkersgarden.com/lady-paget-villa-bellosguardo/ Walburga Paget og villa Bellosguardo]</ref> og 16. juli 1906 aksepterte hun nølende dette, etter overtalelse av sin venninne lady Howard of Glossop.{{sfn|Jordan and King|2013}}

Ouida døde fattig i Viareggio i et hus fullt av hunder.<ref name="barnett" /> Hun er gravlagt på den engelske kirkegården i [[Bagni di Lucca]] der hennes [[gravstein]], betalt av den britiske konsul i Lucca, viser henne liggende med sine føtter hvilende på en hund.<ref>Karl Shaw: ''Oddballs and eccentrics'' (s. 23)</ref> I romanen ''Puck'' lot hun en snakkende hund komme til orde med sitt syn på samfunnet. Ouida var en dyrevenn og eide på et tidspunkt hele tretti hunder. Ellers i livet var [[lord Byron]] hennes inspirasjon.<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/160490983/maria-louise-ram%C3%A9 «Maria Louise Ramé», ''Findagrave]</ref>

Hun hørte til de mest leste forfatterne i [[viktoriatiden]]s [[England]], men populariteten avtok etter hvert.<ref name="barnett" />