Redigerer Margaret Thatcher (avsnitt)

=== Parlamentsmedlem 1959–1970 ===
Margaret Thatcher stilte ikke ved parlamentsvalget i 1955, fordi det var så kort tid etter tvillingfødselen. Senere samme år tapte hun med knapp margin de konservatives nominasjon foran suppleringsvalget i [[Orpington (England)|Orpington]].<ref name="Beckett 26" /> Deretter søkte hun nominasjon i en antatt sikker krets for de konservative, og klarte med knapp margin å ble nominert i [[Finchley]] i april 1958. Hun ble valgt inn ved parlamentsvalget i 1959.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=27}}</ref>

Hun tok første gang ordet i parlamentet da hun foreslo at offentlige organer skulle holde sine møter for åpne dører. Forslaget ble vedtatt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aitken, Jonathan|år=2013|tittel=Margaret Thatcher: Power and Personality|forlag=A & C Black|isbn=978-1-4088-3186-1|side=91}}</ref> I 1961 brøt hun med partilinjen og stemte for å tillate rising som straffemetode igjen, noe som derimot ikke ble vedtatt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Campbell, John|utgivelsesår=2000|tittel=Margaret Thatcher|bind=1|forlag=Pimlico|isbn=0-7126-7418-7|side=134}}</ref>

I oktober 1961 fikk Thatcher plass på de konservatives fremste benk i parlamentet, idet hun ble assisterende pensjons- og folketrygdsminister under statsminister [[Harold Macmillan]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Reitan, Earl Aaron|utgivelsesår=2003|tittel=The Thatcher Revolution: Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, and the Transformation of Modern Britain, 1979–2001|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0-7425-2203-2|side=4}}</ref> Etter at de konservative tapte valget i 1964, ble hun talskvinne i bolig- og eiendomsspørsmål. Hun markerte seg særlig i ønsket om å la beboere i kommunale boliger bli selveiere. I 1966 ble hun partiets finanspolitiske talskvinne og advarte mot pris- og lønnsregulering, som hun mente ville få utilsiktede skadevirkninger på økonomien.<ref name="Wapshott 64">{{Kilde bok|forfatter=Wapshott, Nicholas|utgivelsesår=2007|tittel=Ronald Reagan and Margaret Thatcher: A Political Marriage|forlag=Sentinel|isbn=1-59523-047-5|side=64}}</ref>

Thatcher var blant de få konservative parlamentarikerne som stemte for å avkriminalisere mannlig homoseksualitet. I 1967 stemte hun for en rett til selvbestemt abort. Hun stemte imot å lempe på skilsmisselovgivningen.<ref name="Thatcher 150-151">{{Kilde bok|forfatter=Thatcher, Margaret|utgivelsesår=1995|tittel=The Path to Power|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-00-638753-4|side=150–151}}</ref>

I 1967 ble hun plukket ut av USAs ambassade i London til å delta på et seks ukers utvekslingsprogram i ledelse. Nøkkelpersoner i den amerikanske utenrikstjenesten anså henne som en mulig fremtidig statsminister.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Scott-Smith, Giles|utgivelsesår=2003|tittel=“Her Rather Ambitious Washington Program”: Margaret Thatcher's International Visitor Program Visit to the United States in 1967|publikasjon=Contemporary British History|nummer=4|side=65–86}}</ref> Senere det året fikk Thatcher plass i [[skyggekabinett]]et, som nå ble ledet av [[Edward Heath]]. Thatcher hadde først ansvaret for drivstoff- og energispørsmål, senere for transport og undervisning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wapshott, Nicholas|utgivelsesår=2007|tittel=Ronald Reagan and Margaret Thatcher: A Political Marriage|forlag=Sentinel|isbn=1-59523-047-5|side=65}}</ref>