Redigerer Marcus Vipsanius Agrippa (avsnitt)

=== Vekst til makt ===
[[Fil:Agrippa pushkin museum.jpg|thumb|left|180px|Byste av Agrippa, [[Pusjkinmuseet]], Moskva.]]
Etter at Octavianus hadde kommet tilbake til Roma innså han og hans tilhengere at de trengte støtte fra legionene. Agrippa hjalp Octavianus med å samle tropper i [[Campania]].<ref>Nikolaos fra Damaskus: [http://www.csun.edu/~hcfll004/nicolaus.html ''Life of Augustus''] 31. Det har vært spekulert i om Agrippa var blant forhandlerne som vant over Markus Antonius’ makedonske legioner til Octavianus, men det er ingen direkte bevis for dette; se Reinhold, s. 16.</ref> Straks Octavianus hadde sine legioner forhandlet han en avtale med Markus Antonius og [[Marcus Aemilius Lepidus|Lepidus]], lovmessig etablert i 43 f.Kr. som [[det andre triumvirat]]. Octavianus og hans konsulkollega Quintus Pedius sørget for at det ble reist tiltale mot Cæsars mordere i deres fravær, og Agrippa ble gitt ansvaret med saken mot [[Gaius Cassius Longinus]].<ref>Velleius Paterculus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2C*.html#69.5 2.69.5]; Plutark: ''Life of Brutus'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Brutus*.html#27.4 27.4]</ref> Det kan ha vært dette året hvor Agrippa begynte sin politiske karriere og tok posisjonen som tribun for [[plebeier]]ne, noe som ga ham rett til å delta i senatet.<ref>Nevnt kun av [[Servius|Servius auctus]] om [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' [https://archive.today/20120629050209/http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Serv.+A.+8.682 8.682], men en nødvendig foranledning for hans posisjon som [[Pretor|urban pretor]] i 40 f.Kr. Roddaz, s. 41, favoriserte datoen 43 f.Kr.</ref>

I 42 f.Kr. kjempet Agrippa antagelig sammen med Octavianus og Markus Antonius i [[slaget ved Filippi]].<ref>[[Plinius den eldre]] 7.148 siterer ham som en autoritet på Octavianus’ sykdom ved denne anledningen.</ref> Etter at de hadde kommet tilbake til Roma spilte han en betydelig rolle i  Octavianus’ krig mot [[Lucius Antonius]] og [[Fulvia Antonia]], henholdsvis broren og hustruen til Markus Antonius, en krig som begynte i 41 f.Kr. og endte i erobringen av byen [[Perugia|Perusia]] i 40 f.Kr. Imidlertid forble Salvidienus den fremste generalen til Octavianus på denne tiden.<ref>Reinhold, s. 17–20.</ref>

Etter krigen ved Perusia, den perusianske krig, reiste Octavianus til Gallia og etterlot Agrippa som urban pretor i Roma med ordre om forsvare Italia mot Sextus Pompeius, en motstander av triumviratet som nå hadde kontrollen over [[Sicilia]]. I juli 40 f.Kr. mens Agrippa var opptatt med det årlige [[Ludi Apollinares]], som var pretors ansvar, begynte Sextus et angrep mot sørlige Italia. Agrippa avanserte mot ham og tvang ham tilbake.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/48*.html#20 48.20]; Reinhold, s. 22.</ref> Imidlertid viste triumviratet seg ustabilt, og i august 40 f.Kr. invaderte både Sextus og Antonius Italia, men ikke i en organisert allianse. Agrippas suksess i å gjenerobre [[Siponto|Sipontum]] fra Antonius bidro til å avslutte konflikten.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/48*.html#28 48.28]; Reinhold, s. 23.</ref>  Agrippa var blant meglet mellom Antonius og Octavianus, og atter etablerte en fredsavtale mellom dem. I løpet av samtalene fikk Octavianus forståelsen av at Salvidienus hadde tilbudt å forråde ham til Antonius med det resultat at Salvidienus ble tiltalt og enten henrettet eller begikk selvmord. Agrippa ble da Octavianus’ fremste general.<ref>Reinhold, s. 23–24.</ref>

[[Fil:Agrippa Ara Pacis.PNG|thumb|right|200px|Agrippa framstilt på et [[relieff]] på fredsalteret, [[Ara Pacis]].]]
I 39 eller 38 f.Kr. utnevnte Octavianus Agrippa som guvernør av [[Gallia Narbonensis]] hvor han i 38 slo ned et opprør av [[aquitaniere|aquitanierne]]. Han kjempet også mot [[germanere|germanske]] stammer og ble den andre romerske generalen etter [[Julius Cæsar]] som krysset [[Rhinen]].<ref>Dio Cassius, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/48*.html#49 48.49]</ref> Han ble kalt tilbake til Roma av Octavianus for å bli konsul i 37 f.Kr. Han var godt under den vanlige minimumsalderen på 43 år, men Octavianus hadde fått et ydmykende maritimt nederlag mot [[Sextus Pompeius]], sønn av [[Pompeius|Pompeius Magnus]] og trengte sin venn til å lede forberedelsene for ytterligere krigføring. Agrippa nektet å ta imot et triumftog for sine militære prestasjoner i Gallia. Årsaken var, i henhold til Dio Cassius, at han mente det ikke var passende å feire i en vanskelig tid for Octavianus.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/48*.html#49 48.49]; Reinhold, s. 25–29. Agrippas ungdom er merket av Lendering, [http://www.livius.org/vi-vr/vipsanius/agrippa.html#Philippi «From Philippi to Actium»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/vi-vr/vipsanius/agrippa.html#Philippi |date=20110514025034 }}.</ref> Ettersom Sextus Pompeius hadde kommandoen på havet utenfor kystene av Italia, var Agrippas første handling å sikre trygge havner for sine skip. Han sikret det ved å hogge igjennom striper av land som skilte innsjøen [[Lacus Lucrinus]] fra havet, således opprette en ytre havn mens slo sammen innsjøen [[Avernosjøen]] med Lucrinus for å fungere som en innenlands havn.<ref>Reinhold, s. 29–32.</ref>  Den nye havnekomplekset ble døpt [[Portus Julius]] til Octavianus’ ære.<ref>Suetonius, Life of Augustus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Augustus*.html#16 16.1]</ref> Agrippa var også ansvarlig for teknologiske forbedringer, inkludert større skip og en forbedret utgave av en maritim gripekrok.<ref> [[Appian]]os, Civil Wars [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Appian/Civil_Wars/5*.html#106 2.106], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Appian/Civil_Wars/5*.html#118 118–119]; Reinhold, s. 33–35.</ref> Omtrent på samme tid giftet han seg med Caecilia Pomponia Attica, datter av [[Cicero]]s venn [[Titus Pomponius Atticus]].<ref>Reinhold, s. 35–37.</ref>

I 36 f.Kr. seilte Octavianus og Agrippa ut mot Sextus. Flåten ble hardt skadd av storm og måtte trekke seg tilbake. Agrippa ble etterlatt med ansvaret for et andre forsøk. Takket være overlegen teknologi og trening vant han og hans menn avgjørende seire ved [[Milazzo|Mylæ]] og [[Naulochus]] hvor de ødela alle unntatt sytten av Sextus’ skip og tvang mesteparten av hans styrker til å overgi seg. Octavianus med økt makt tvang triumviren [[Marcus Aemilius Lepidus|Lepidus]] til å trekke seg tilbake og ankom Roma i triumf.<ref>Reinhold, s. 37–42.</ref> Agrippa mottok en ny ære uten sidestykke i form av en maritim krone dekorert med silhuettene av skip; som Dio Cassius bemerket, dette var «en dekorasjon som ingen hadde mottatt før eller siden.»<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/49*.html#14.3 49.14.3]</ref>