Redigerer Marcus Paus (avsnitt)

==Musikalsk stil==
Paus har markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, [[Tonal musikk|tonalitet]] og melodikk. Paus har uttalt at «melodi bærer og utstråler personlighet med like mye klarhet og sinnsbevegelse som harmoni og rytme kombinert».<ref>{{cite journal |last=Paus|first=Marcus|date=2017-11-06|title=Why melody matters |url=https://www.gramophone.co.uk/blogs/article/why-melody-matters |magazine=[[Gramophone]] }}</ref> Selv om hans musikk ofte er tonal og melodisk fokusert, benytter Paus seg av et register som spenner fra tradisjonelle til mer modernistiske teknikker, herunder [[Aleatorisk musikk|aleatorikk]] og serielle prosedyrer. Paus' harmonikk er gjerne kompleks, og kombinerer utradisjonelle strukturer som clustre og symmetriske former med [[ters]]baserte harmonier.

Flere av Paus' verker er påvirket av folkemusikk og ikke-vestlig [[klassisk musikk]], blant dem ''Lasuliansko Horo'' (2004) for [[fiolin]] og klaver (bulgarsk folkemusikk), fløyteconcertinoen ''A Portrait of Zhou'' (2012) (kinesisk musikk), og ''Fanitull'' fra ''Two Lyrical Pieces'' (2007) for strykeorkester (norsk folkemusikk). Som tenåring var Marcus Paus aktiv som [[Progressiv rock|prog-rock]]-gitarist, og denne erfaringen speiles i noe av Paus' mest energiske musikk, som ''Scherzo II'' fra hans ''Cellosonate ''(2009) og tredjesatsen, ''Mosh'', fra hans ''Three Movements for Solo Cello''. Paus er også inspirert av [[filmmusikk]], og har beskrevet [[John Williams]] som et viktig forbilde, særlig i integrasjonen av [[dissonans]]- og [[avantgarde]]teknikker i en større tonal ramme.<ref name="Green">{{cite journal |last1=Green |first1=Edward |title=Interview with Composer Marcus Paus |journal= Iconi |date=2020 |doi=10.33779/2658-4824.2020.3.056-067|url=http://journaliconi.com/index.php/iconi/article/view/89/93|volume=2|issue=3|pages=56–67}}</ref> Paus er også inspirert av [[Maurice Ravel|Ravel]] og [[Dmitrij Sjostakovitsj|Sjostakovitsj]].<ref name="Hugill" /> Paus har skrevet flere operaer i samarbeid med sin far [[Ole Paus]] og har tonesatt dikt av [[André Bjerke]] og [[Jens Bjørneboe]], som begge var faren Ole Paus' venner og mentorer.
 
Som ung komponist i 2007 beskrev Paus seg som en «kulturkonservativ ikke-modernist»<ref>{{cite news |last= Bjørnskau |first= Erik |authorlink=|date=2. januar 2008 |title= – Musikk er språk |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080102_149_1_1|newspaper=[[Aftenposten]] |location= |access-date= | page=}}</ref> og han ble tidlig i sin karriere til dels assosiert med retningen [[retrogardisme]]; [[Egil Baumann]] skrev i 2013 at Paus står «fram som en komponist som har vendt mange av modernismens teknikker ryggen. Han har orientert seg henimot tonalitet, profilerte melodier og en klar musikantisk schwung».<ref>{{cite news |last= Baumann |first= Egil |authorlink=|date=2013-10-11|title= Musikalsk dødsbevissthet |url= http://klassekampen.no/article/20131011/ARTICLE/131019991/1034#sthash.nmU5iDN0.dpuf |newspaper= [[Klassekampen]] |location= |access-date= | page=}}</ref> I et intervju i 2013 nyanserte Paus sitt syn på modernismen og sa at han ikke er motstander av modernismen, men tilhenger av mangfold i musikalske uttrykk, og at også modernismen har verdifulle bidrag.<ref name="AZIbsen">{{cite news |last= Ibsen |first= Alexander Z. |authorlink=  |date= 11. oktober 2013 |title= Brøt med klisjeene |url= https://www.minervanett.no/brot-med-klisjeene |newspaper= [[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]] |location=  |access-date=  |page=  |accessdate= 2017-11-24 |archivedate= 2017-12-01 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20171201182006/https://www.minervanett.no/brot-med-klisjeene |url-status= yes }}</ref> Over tid har Paus nærmet seg modernistiske uttrykk i noe større grad, samtidig som han har bevart en tonalitet i bunnen og en interesse for tradisjon; det kulturkonservative tidsskriftet ''Sivilisasjonen'' beskrev ham f.eks. i 2020 som en komponist med «modernistiske tendenser».<ref>{{cite news |last= Nerdrum |first= Bork S. |authorlink=|date=2020-07-19|title= Syv komponister å følge med på |url= https://sivilisasjonen.no/kultur/52374/syv-komponister-a-folge-med-pa/ |newspaper= Sivilisasjonen|location= |access-date= | page=}}</ref> Musikkritiker i NRK [[Trond Erikson]] skrev i 2015 at «om det i det hele tatt er noe som kan defineres som en lyrisk modernist, så kan det kanskje passe på Marcus Paus» og at «Marcus Paus har vist at å skape noe nytt, spennende og vakkert ikke var forbeholdt de gamle mestere».<ref name="Erikson2015">{{cite journal|last1=Erikson|first1=Trond|author-link=Trond Erikson|date=2015-04-30|title=Marcus Paus: Lyrisk modernisme|journal=Den Klassiske Musikkbloggen|url=https://klassiskcd.blogspot.com/2015/04/lyrisk-modernisme.html|quote=Om det i det hele tatt er noe som kan defineres som en lyrisk modernist, så kan det kanskje passe på Marcus Paus (...) Marcus Paus har vist at å skape noe nytt, spennende og vakkert ikke var forbeholdt de gamle mestere|accessdate=2020-12-29|archivedate=2020-12-29|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201229134800/https://klassiskcd.blogspot.com/2015/04/lyrisk-modernisme.html}}</ref> I 2020 beskrev Paus seg som «anarkotradisjonalist» og sa at han som ung komponist følte at han måtte gjøre opprør mot fordommer mot tradisjonelle musikalske verdier innen kunstmusikk.<ref name="Green" /> Han har sagt at det musikalske klimaet er mer generøst og tolerant i 2010- og 2020-årene, og at han ikke lenger er opptatt av å opponere mot modernismen.<ref name="meettheartist" /><ref>«[https://caveofapelles.com/2019/marcus-paus-on-the-challenges-as-a-romantic-composer-in-a-field-of-dogmatic-modernists/ Marcus Paus]», ''Cave of Apelles'', 2019</ref> Guy Rickards har også omtalt Paus i ''[[Gramophone]]'' som «en vellykket [[Postmoderne musikk|postmoderne]] komponist».<ref name="gramophone" />

Paus har beskrevet seg som musikalsk dramatiker som forsøker å formidle noe menneskelig. Han tenker på sin egen musikk som melodisk og direkte; selv om den ofte er tonal er den ikke alltid tradisjonell, og hans musikk kan være mer dissonant enn det kan synes som ved første øyekast; «han ønsker at musikken hans skal snakke på forskjellige nivåer og at det skal være et nivå av smerte og sinnsbevegelse under melodien».<ref name="Hugill">{{cite news |last= Hugill |first= Robert |date= 2017-11-11|title= An appealing surface with friction underneath: composer Marcus Paus on the music on his new disc |url= https://www.planethugill.com/2017/11/an-appealing-surface-with-friction.html |newspaper= Planet Hugill|archive-url=http://web.archive.org/web/20201229085826/https://www.planethugill.com/2017/11/an-appealing-surface-with-friction.html|archive-date=2020-12-29}}</ref>

Paus har sagt at «ord er min lidenskap. Hvis jeg ikke var komponist ville jeg trolig forsøkt å bli dikter eller forfatter. Kanskje min far, med sin kjærlighet til forholdet mellom ord og musikk, har noe med det å gjøre. [...] Å tonesette dikt er en trang. [...] Jeg tenker på musikk som subtekst og symbolisme.»<ref name="Green" /> Marcus Paus er medlem av [[Riksmålsforbundet]] og har beskrevet riksmålet som sitt «språklige hjem»;<ref>«[https://www.riksmalsforbundet.no/derfor-medlemmer-riksmalsforbundet/ Derfor er vi medlemmer av Riksmålsforbundet]», Riksmålsforbundet</ref> i et intervju i ''Aftenposten'' i 2002 knyttet han sitt språksyn til sitt musikksyn og uttalte at «formsikkerhet er svært viktig, både når det gjelder språk og musikk».<ref>{{cite news |last= Christiansen |first= Ann |authorlink=|date=2002-08-17 |title= Alltid med på notene (intervju med Marcus Paus) |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20020817_143_366_1|newspaper=[[Aftenposten]] |location= |access-date= | page=}}</ref> I sin politiske orientering har Paus beskrevet seg som liberal eller venstreorientert i de fleste spørsmål, med en viss anarkistisk og antiautoritær orientering.<ref name="Green" />

Frances Borowsky skrev i 2019 at Paus har etablert seg som en «produktiv, allsidig og svært kommunikativ samtidskomponist» med en «sterk forståelse for den funksjonelle bruken av tradisjonelle harmonier og former, kombinert med sitt unike idiosynkratiske samtidsekspressive formspråk».<ref name="Borowsky">{{cite book |last= Borowsky |first= Frances |author-link= |date=2019 |title=When the Cello Speaks Alone: Cello Cadenzas in Chamber Music Duos |url=https://drum.lib.umd.edu/handle/1903/25456 |location= |publisher=University of Maryland |page=29 |isbn=|doi=10.13016/ilrw-6lt4|quote=Norwegian composer Marcus Paus (b. 1979) has garnered a reputation as a prolific, versatile, and highly communicative contemporary composer who is a self-described “melodist” and “anarcho-traditionalist.” His works revolve around a strong appreciation for the functional use of traditional harmonies and form, combined with his uniquely idiosyncratic contemporary expressive language.}}</ref> Danny Riley skrev i 2017 at Paus er en sentral norsk komponist og at hans verk kan ses som en reaksjon mot eldre samtidskomponister, men at han ikke er rent konservativ.<ref name="Riley">{{cite web |last1=Riley |first1=Danny |title=Nordic uproar: The Guide to contemporary Norwegian music |url=https://bachtrack.com/feature-at-home-guide-norwegian-contemporary-composers-november-2017 |work=Bachtrack |date=2017-11-21}}</ref> Professor i musikkhistorie [[Edward Green]] skrev i 2020 at Paus' musikk er «forankret i tradisjon og gjennomsyret av samvittighetsfullt håndverk, og likevel lidenskapelig, overraskende, original, dypt lyrisk og inderlig humanistisk i sin sosiale og politiske orientering»; ifølge Green er Paus «sin generasjons ledende norske komponist».<ref name="Green" /> Musikkhistoriker [[Ola Nordal]] har omtalt Paus som allestedsnærværende i norsk klassisk [[samtidsmusikk]].<ref>{{cite news |first=Ola|last=Nordal|title=Eriksmoen med en av årets beste plater – hvisking, hvesing og brøling – og en oppsiktsvekkende debut |url=https://www.ballade.no/kunstmusikk/balladeklassiskl/ |access-date=24. desember 2021 |work=Ballade}}</ref>